Formålet med arbeidsmiljøloven
Arbeidsmiljøloven er en såkalt minimumslov, det vil si at den setter nedre grenser for hvilken standard det skal være på arbeidsmiljøet. Samtidig krever den at man hele tiden skal jobbe for å forbedre arbeidsmiljøet. Loven fordeler også ansvar og oppgaver i HMS-arbeidet og beskriver arbeidsmetoder som skal følges.
Lovens formål er blant annet å sikre et arbeidsmiljø
- som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon
- som gir alle arbeidstakere full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger
- som har en velferdsstandard som er i samsvar med den teknologiske og sosiale utviklingen i samfunnet til enhver tid
Formålet om å sikre alle arbeidstakere full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger er arbeidsmiljølovens versjon av den såkalte nulltankegangen.
Internkontroll
Internkontroll vil si systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav som følger av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.
Den som er ansvarlig for virksomheten, skal sørge for at virksomheten innfører og utøver internkontroll, og at den gjør det i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter. Arbeidstakerne skal medvirke både når internkontrollen innføres, og når den utøves.
Internkontrollen skal dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av hva slags virksomhet det er, hva den driver med, hvor stor den er, og hvilke risikoforhold det er i virksomheten. Dokumentasjon som følger av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, for eksempel instrukser, tillatelser, kompetansebevis og sertifikater, skal inngå.
Brudd på regler og rutiner
Alle har plikt til å rette seg etter de reglene og rutinene som gjelder. Brudd på regler og rutiner skal håndteres i samsvar med virksomhetens arbeidsreglement. For ansatte kan alvorlige eller gjentatte brudd føre til oppsigelse. For underleverandører og kontraktører kan det føre til bortvisning eller oppsigelse av kontrakt.
Tilsynsmyndighetene kan kontrollere at virksomheten overholder HMS-bestemmelsene, gjennom tilsynsbesøk, stikkprøver eller en mer omfattende gjennomgang av hele HMS-systemet i virksomheten.
Ved brudd på regelverket kan myndighetene gi virksomheten pålegg om å rette opp forholdet innen en viss frist.
Hvis virksomheten ikke retter seg etter pålegget innen fristen, kan den få dagbøter som løper til pålegget er oppfylt. I alvorlige tilfeller kan det også bli snakk om forurensingsgebyr og politianmeldelser.
Også mange kunder og leverandører stiller HMS-krav. Stadig flere krever for eksempel at kontraktspartnerne og underleverandørene deres kan dokumentere godt HMS-arbeid.
Å ha gode rutiner for HMS kan også gi lavere forsikringspremier. Mangelfulle rutiner kan derimot føre til problemer med forsikringsoppgjøret ved et skadetilfelle.