Fastsetting av pris
Det finnes flere metoder for å fastsette pris. De vanligste metodene er kostnadsbasert, verdibasert (også kalt markedsbasert) og konkurransebasert prissetting.
Den første metoden er basert på at vi må få dekket kostnadene våre, den neste på hvor mye kundene er villige til å betale, og den siste på hvor mye konkurrentene selger tilsvarende produkter for. Selv om vi tar utgangspunkt i én av metodene, må vi alltid ta hensyn til alle tre.
Kostnadsbasert prissetting
Når en bedrift tar utgangspunkt i kostnadene sine når den fastsetter salgsprisen for produktene sine, sier vi at bedriften har en kostnadsbasert prissetting. Dette er en prissettingsmetode der vi er opptatt av å få dekket inn kostnadene våre og i tillegg få litt fortjeneste.
Når vi bruker denne metoden, beregner vi hvor mye produktet vil koste oss. Vi setter opp et kostnadsoverslag, også kalt en kalkyle. Ved hjelp av en selvkostkalkyle kan vi finne den prisen som vil dekke alle kostnadene våre, fortjeneste og avgift til staten i form av merverdiavgift.
Konkurransebasert prissetting
I Norge er det slik at det er konkurransen i markedet som bestemmer prisen på mange produkter. Denne konkurransen sikrer at kundene får best mulig pris. Når en bedrift bestemmer salgsprisen på et produkt ut fra konkurrentenes priser, kaller vi det for konkurransebasert prissetting.
Denne prissettingsmetoden er vanligst når produktene vi selger, er forholdsvis like konkurrentenes produkter, og den krever god kunnskap om deres prissetting. Vi må også undersøke om det vil lønne seg for oss å selge produktene våre til denne prisen.
For å finne ut hvor stor del av salgsprisen vi sitter igjen med til å dekke faste kostnader og fortjeneste, kan vi sette opp en bidragskalkyle. Med denne regner vi ut produktets dekningsbidrag, som er salgsprisen minus de direkte kostnadene ved produktet.
Verdibasert / markedsbasert prissetting
En bedrift som ikke er i direkte konkurranse med andre, står friere til å sette den prisen den vil på produktene sine, men kan likevel ikke ta hvilken som helst pris. Kundene vil ikke godta en unaturlig høy pris, og bedriften må se på hvor mye kundene er villige til å betale for de aktuelle produktene.
Når salgsprisen settes ut fra hvor mye kundene er villige til å betale, kalles det verdibasert eller markedsbasert prissetting. For å finne fram til kundenes betalingsvilje må vi skaffe oss god kunnskap om markedet og målgruppa vår. Dette kan vi blant annet gjøre ved hjelp av markedsundersøkelser.
Ved verdibasert prissetting beregner vi dekningsbidrag som ved konkurransebasert prissetting. Vi bør bare selge produkter til en pris som gir et positivt dekningsbidrag.
Miljøhensyn
Miljøhensyn påvirker prissettingen uansett hvilken prissettingsstrategi vi bruker. For flyselskaper og andre som forurenser, vil for eksempel miljøavgifter til staten påvirke prisen.
Ved verdibasert prissetting vil vi ofte oppleve at markedet er villig til å betale mer for et produkt som er miljøvennlig.
Fagbegreper
- Bidragskalkyle
- en kalkyle som beregner dekningsbidraget for et produkt
- Dekningsbidrag
- hvor mange kroner av salgsinntektene som er igjen til å dekke faste kostnader og fortjeneste etter at de direkte kostnadene ved produktet er trukket fra
- Faste kostnader
- kostnader i bedriften som er uavhengige av salgsvolumet, som for eksempel husleie og lønn
- Konkurransebasert prissetting
- å beregne salgspris ut fra konkurrentenes priser
- Kostnadsbasert prissetting
- å beregne salgspris ut fra kostnader
- Verdibasert/markedsbasert prissetting
- å beregne salgspris ut fra hvor mye markedet er villig til å betale (kundenes betalingsvilje)
- Selvkostkalkyle
- en produktkalkyle som tar med alle kostnadene, både direkte og indirekte, fortjeneste og merverdiavgift. Den beregner også selvkost, som er den prisen som akkurat dekker kostnadene ved produktet.