Feltarbeid: suksesjon
I dette feltarbeidet skal dere undersøke det samme området gjennom flere år, og følge med på utviklingen av et plantesamfunn over tid.
Når vi bruker ordet suksesjon i botanisk sammenheng, tenker vi på forandring i plantedekket i et avgrenset område over tid. Planter (og dyr) påvirkes av de abiotiske miljøforholdene, noe som vil prege alle typer suksesjon. Studier av botanisk suksesjon tar lang tid, oftest mange år.
Ved Flekkefjord videregående skole har biologiklassene drevet suksesjonsstudier på fjellet ved Knaben i Agder siden 1992. Da ble et lite fjellvann, Finndalsvann, som før var demmet helt opp, tappet delvis ned, og strandkantene ble liggende på tørt land. Her var landvegetasjonen ikke-eksisterende, og suksesjonen av landplanter startet på null.
Elevene merket opp fem ruter på 2 x 2 meter og markerte hjørnene med treplugger. De fem rutene fordelte seg over et område på cirka 50 x 50 meter. I 1996 ble området på nytt lagt under vann i en kortere periode, og dette førte til et avbrudd i suksesjonen. Siden den gang har imidlertid plantedekket utviklet seg fra et primærsamfunn mot et klimakssamfunn.
I dette eksempelet følger vi rute nummer 4 i en bildeserie. Her kan vi se at de første artene som blir synlige (1993–1995), er bjørneskjegg og en starrart (trolig gråstarr). Senere kommer duskull, og etter hvert dukker minst to arter av bjørnemose opp. I 2010 – 18 år etter at vi begynte å observere ruta – dominerer bjørnemose, mens mikkelsbær og litt røsslyng også har fått fotfeste.
I bildeserien under kan du følge utviklingen i ruta helt fram til 2021. Etter dette ble området demmet ned på nytt, slik at denne ruta nå ligger under vann igjen.
Suksesjonsstudier i skolesammenheng krever at skolen bruker det samme suksesjonsområdet over flere år. Suksesjonsstudier kan gjøres i nærheten av skolen eller i ekskursjonsområder lenger borte, for eksempel på fjellet.
Når du skal observere en suksesjonsrute, er det viktig at du setter deg inn i hvordan ruta har sett ut tidligere, slik at du kan merke deg forandringene fra forrige gang den ble observert. For å kartlegge dette i praksis er det best å bruke fotografier kombinert med en observasjonslogg der du noterer hvilke arter som vokser i ruta, og hvor hyppig de forekommer.
- Lag artslister for hver rute, og gi hver art en vekting som indikerer hyppigheten av forekomsten inni ruta. Dette er en av flere måter å registrere suksesjonen på. Skolen må lage et format som passer for området dere studerer. Dersom skolen har flere suksesjonsruter i det samme området, er det praktisk å la elevgrupper undersøke hver sine ruter.
- Pass på at alle fotografier og observasjoner blir nøyaktig merket og arkivert etter et system, slik at framtidige elever kan fortsette observasjonene basert på tidligere resultater.
- Lag et dataarkiv, og pass på å ta sikkerhetskopier. Publiser gjerne observasjonene på skolens hjemmeside.
Til ekskursjonsrapporten
- Ta med et avsnitt om suksesjon generelt, og forklar hva det innebærer.
- Merk av på et kart hvor suksesjonsrutene dere undersøkte, ligger.
- Presenter resultatene av undersøkelsene dere gjorde.
- Vis bilder av de enkelte rutene, og forklar hvordan vegetasjonen i rutene har endret seg over tid.
Relatert innhold
Et tjern som gror igjen, er et eksempel på sekundær suksesjon. Dette er en naturlig prosess som kan ta flere tusen år.
I denne animasjonen kan du følge suksesjonen i et skogsområde etter en skogbrann.