Hensikt
I dette feltarbeidet skal dere undersøke det samme området gjennom flere år, og følge med på utviklingen av et plantesamfunn over tid.
Suksesjon
Når vi bruker ordet suksesjon i botanisk sammenheng, tenker vi på forandring i plantedekket i et avgrenset område over tid. Planter (og dyr) påvirkes av de abiotiske miljøforholdene, noe som vil prege alle typer suksesjon. Studier av botanisk suksesjon tar lang tid, oftest mange år.
Tips til feltarbeid om suksesjon
Det kan være lurt å sette i gang suksesjonsstudier i områder der det ikke finnes planter fra før. Det vil si i områder der naturlige eller menneskelige inngrep gjør at suksesjonen starter helt på nytt. Suksesjon som starter på nytt i et planteløst område, kaller vi primærsuksesjon. Dette kan for eksempel skje slik filmen på denne siden viser, langs strandkanten til et fjellvann som har blitt tappet delvis ned.
Vi kan også studere sekundærsuksesjon der planter vokser i områder som har blitt kraftig endret, men ikke utradert. Det kan for eksempel være i hogstfelt, etter en skogbrann, etter et jordras eller i en åker som blir lagt brakk.
De første plantene som etablerer seg, kalles pionerplanter. Dette er arter som raskt får fotfeste og vokser, men som også relativt fort utkonkurreres av andre arter. Eksempler på typiske pionerplanter i lavlandet i Sør-Norge er bringebær, smyle og geitrams.
Pionerplantene erstattes gradvis av mer sentvoksende arter, for eksempel små busker og løvtrær. Sakte, men sikkert utvikler området seg mot et relativt stabilt klimakssamfunn. I et klimakssamfunn vil enkelte godt tilpassede arter dominere og normalt ikke la seg rokke, med mindre det skjer nye (mer eller mindre dramatiske) inngrep i området. Eksempler på planter som dominerer i klimakssamfunn i lavlandet i Sør-Norge, er furu, gran, einer, blåbær og røsslyng.
Et eksempel på feltarbeid om suksesjon
Ved Flekkefjord videregående skole har biologiklassene drevet suksesjonsstudier på fjellet ved Knaben i Agder siden 1992. Da ble et lite fjellvann, Finndalsvann, som før var demmet helt opp, tappet delvis ned, og strandkantene ble liggende på tørt land. Her var landvegetasjonen ikke-eksisterende, og suksesjonen av landplanter startet på null.
Elevene merket opp fem ruter på 2 x 2 meter og markerte hjørnene med treplugger. De fem rutene fordelte seg over et område på cirka 50 x 50 meter. I 1996 ble området på nytt lagt under vann i en kortere periode, og dette førte til et avbrudd i suksesjonen. Siden den gang har imidlertid plantedekket utviklet seg fra et primærsamfunn mot et klimakssamfunn.
I dette eksemplet følger vi rute nummer 4 i en bildeserie. Her kan vi se at de første artene som blir synlige (1993–1995), er bjørneskjegg og en starrart (trolig gråstarr). Senere kommer duskull, og etter hvert dukker minst to arter av bjørnemose opp. I 2010 – 18 år etter at vi begynte å observere ruta – dominerer bjørnemose, mens mikkelsbær og litt røsslyng også har fått fotfeste.
I bildeserien under kan du følge utviklingen i ruta helt fram til 2021. Etter dette ble området demmet ned på nytt, slik at denne ruta nå ligger under vann igjen.
Framgangsmåte
Suksesjonsstudier i skolesammenheng krever at skolen bruker det samme suksesjonsområdet over flere år. Suksesjonsstudier kan gjøres i nærheten av skolen eller i ekskursjonsområder lenger borte, for eksempel på fjellet.
Når du skal observere en suksesjonsrute, er det viktig at du setter deg inn i hvordan ruta har sett ut tidligere, slik at du kan merke deg forandringene fra forrige gang den ble observert. For å kartlegge dette i praksis er det best å bruke fotografier kombinert med en observasjonslogg der du noterer hvilke arter som vokser i ruta, og hvor hyppig de forekommer.
- Lag artslister for hver rute, og gi hver art en vekting som indikerer hyppigheten av forekomsten inni ruta. Dette er en av flere måter å registrere suksesjonen på. Skolen må lage et format som passer for området dere studerer. Dersom skolen har flere suksesjonsruter i det samme området, er det praktisk å la elevgrupper undersøke hver sine ruter.
- Pass på at alle fotografier og observasjoner blir nøyaktig merket og arkivert etter et system, slik at framtidige elever kan fortsette observasjonene basert på tidligere resultater.
- Lag et dataarkiv, og pass på å ta sikkerhetskopier. Publiser gjerne observasjonene på skolens hjemmeside.
Til ekskursjonsrapporten
- Ta med et avsnitt om suksesjon generelt, og forklar hva det innebærer.
- Merk av på et kart hvor suksesjonsrutene dere undersøkte, ligger.
- Presenter resultatene av undersøkelsene dere gjorde.
- Vis bilder av de enkelte rutene, og forklar hvordan vegetasjonen i rutene har endret seg over tid.