Hopp til innhold

Fagstoff

Om feltarbeid i fjellet

Etter hvert som vi beveger oss høyere, forandrer landskapet, floraen og faunaen seg. Det blir kaldere og mer værhardt. Store trær blir erstattet av lavtvoksende arter. Lenger oppe blir trær og busker erstattet av lavtvoksende gresstuer og lav. Høyest oppe er det bare stein og snø tilbake.
Rundt en innsjø oppe på fjellet ligger det flekker med snø. Bak ser vi enda en innsjø og snødekkede fjelltopper under en delvis skyet himmel. Foto
Åpne bilde i et nytt vindu

Fjellet – over tregrensa

«Fjellet» definerer vi vanligvis som området over tregrensa. Tregrensa er der trærne slutter å vokse fordi vekstforholdene er for dårlige, for eksempel lav temperatur eller mangel på fuktighet. Hos oss varierer det mye hvor tregrensa går. Det er fjellbjørka (sammen med rogn, furu og gran) som klatrer høyest opp, og som danner vegetasjonsgrensa mot fjellet. Dette betyr at økosystemet «fjellet» starter ved svært ulike høyder alt etter hvor vi befinner oss i landet.

Fjellet deles inn i tre soner

Lavalpin sone – der skogen slutter

Der skogen slutter, begynner fjellet. Like over tregrensa starter den lavalpine sonen. Her er plantelivet variert, og vi kan finne enkelte spredte trær, men de dominerende planteartene er krekling, røsslyng, blåbær, grepplyng, tyttebær og ulike viere. Vi finner vanligvis mange små og store torvmyrer, tjern og fjellvann i denne sonen. Sonen strekker seg opp til der den sammenhengende blåbærvegetasjonen og vierkrattet tar slutt. I Sør-Norge vil det si opp til cirka 1400 meter over havet, og i Nord-Norge opp til cirka 900 meter over havet.

En gruppe folk ferdes i et fjellandskap med noe vegetasjonsdekke. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Mellomalpin sone – gress og mose dominerer

Over den lavalpine sonen begynner den mellomalpine sonen. Her finner vi sammenhengende vegetasjon i form av gress og mose, men myrene, blåbærlyngen og vierkrattet forsvinner. I Sør-Norge går den mellomalpine sonen opp til cirka 1700 meter over havet.

Et grått telt er satt opp på et flatt område med gress og mose. Rundt er det store flekker med snø, i bakgrunnen er det fjell så langt øyet kan se. Foto
Åpne bilde i et nytt vindu

Høyalpin sone – grått landskap med stein og lav

Høyere oppe er den høyalpine sonen. Her slutter den sammenhengende vegetasjonen, og plantene finnes bare enkeltvis. I denne sonen er det mye stein og bart fjell som er overvokst av lav, snøen ligger lenge, og landskapet ser grått ut.

Ekskursjon til fjellet

Selv om fjellet mange ganger kan virke ugjestmildt og ubeboelig, er det langt fra livløst. Men for å klare seg må organismene være tilpasset de utfordrende miljøforholdene fjellet byr på. Det er lange, kalde og snørike vintre, korte somre og nesten alltid værhardt og vindfullt.

Issoleie. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Det er også viktig at dere som besøker fjellet, er godt utrustet. Varme og vindtette klær, ull innerst mot kroppen, lue, gode sko og sekk med mat, drikke og ekstra klær er påkrevet.

Når dere drar på ekskursjon i fjellet, vil dere få muligheten til å studere livet her, og ikke minst hvordan planter og dyr er tilpasset miljøforholdene til fjells. Dere vil snart oppdage at livet i fjellet er svært forskjellig fra livet i lavlandet eller langs kysten, og kanskje vil dere se hvor sårbart livet i fjellet er for menneskelige inngrep?

CC BY-SASkrevet av Alf Jacob Nilsen.
Sist faglig oppdatert 20.04.2021

Læringsressurser

Feltarbeid i fjellet