Hopp til innhold

Fagartikkel

Teorier om interkulturell kommunikasjon

Hvilke teoretiske perspektiver og begreper kan du bruke når du reflekterer over og drøfter interkulturell kommunikasjon?

LK20
Historisk bilde av gutter som lager en menneskelig pyramide. Alle guttene har like, hvite t-skjorter og shorts og ser alvorlige ut. Foto.

Kommunikasjon og kultur

Kultur er et komplekst begrep, og innholdet i begrepet har forandret seg i takt med hvordan samfunnet har endret seg. Globaliseringsprosessen og ny kommunikasjonsteknologi har ført til store endringer i hvordan vi forholder oss til hverandre. Kolonitida førte til at ulike kulturer kom i kontakt med hverandre, men i et ujevnt maktforhold der den vestlige kulturen dominerte og undertrykte de koloniserte kulturene. I dag kommer de fleste mennesker på kloden i kontakt med svært mange ulike kulturelle impulser, gjennom internett, reiser og innvandring.

Gjennom kulturell kontakt får vi nye kulturelle elementer fra andre kulturelle fellesskap, noe som har pågått så lenge mennesker har flyttet på seg. Hybridisering er et begrep som beskriver denne blandingen og tilpasningen av kultur.

Interkulturell kommunikasjon

Begrepet interkulturell kommunikasjon beskriver kommunikasjon mellom aktører som har ulike kulturelle ståsteder. Mens dette tidligere handlet om hvordan vi kan møte mennesker i "fremmede" kulturer, er det i dag like viktig å forstå hvordan mennesker i samme samfunn kan leve og forstå hverandre i et mer likeverdig samspill.

Her skal vi bli kjent med ulike analysemodeller som bygger på disse to ulike perspektivene på interkulturell kommunikasjon.

Tenk over / diskuter

I hvilke situasjoner i arbeidslivet tror du at du kan få bruk for kunnskap om interkulturell kommunikasjon?

Hjerne med organiserte strukturer og en munn som formulerer disse. I bakgrunnen bokstaver og ord. Illustrasjon.

Kulturfiltermodellen handler om at vi har et kulturfilter som påvirker både hvordan vi formidler og hvordan vi forstår et budskap.

Modeller som bygger på teorier om kulturforskjeller

Det finnes flere modeller som beskriver kulturforskjeller. Flere av disse er nyttige når du skal analysere kultur og kommunikasjon.

Kulturfiltermodellen

Denne modellen ble utviklet av Øyvind Dahl og bygger på prosessmodellen for kommunikasjon. Den prøver å vise hvordan bakgrunn, erfaring og kulturelle faktorer danner et slags filter som påvirker hvordan vi innkoder og avkoder meldinger. Hvis avsender og mottaker har svært ulik kulturell bakgrunn, vil dette gjøre at den intenderte betydningen i en melding ikke er helt lik den mottatte betydningen. Det er viktig å ikke se på kulturfiltrene som noe altfor statisk, men noe som kan romme et dynamisk kulturbegrep.

Hofstedes kulturdimensjoner

Hofstedes kulturdimensjoner er en modell som kan brukes for å si hva som preger kulturbakgrunnen til partene i interkulturell kommunikasjon. Du kan lese om disse dimensjonene i artikkelen "Kulturelle verdier i kommunikasjonen" og artikkelen "Kulturelle dimensjoner: individualisme vs. kollektivisme".

Tre som representerer kulturen, med ordene kunst, gjenstander, skikker, tatoveringer, språk, musikk, litteratur, klær, mat, hilsemåter, kroppsspråk og tradisjoner skrevet på bladene. I røttene under bakken står ordene trosforestillinger, verdensbilde, verdier, normer og menneskesyn. Seks mennesker står og ser på treet, noen av røttene strekker seg til bakken under de enkelte av dem. Illustrasjon.

Synlige og usynlige aspekter av det kulturelle kan også representeres som et tre. Trekrona representerer den delen av kulturen som er synlige for oss når vi møter hverandre, og røttene de kulturelle trekkene som ligger dypere i oss, som ikke er så synlige.

Isfjell-modellen

Denne modellen peker på at kultur består av både synlige og de usynlige aspekter. Det var sosialantropologen Edward T. Hall som stod bak modellen, som deler kultur inn i et overflatenivå og et skjult nivå.

Overflatenivået av en kultur er de synlige og eksplisitt uttalte elementene som preger kulturen, og som deltakerne i en kultur kan beskrive for deg hvis du spør. Hvis du gjør noe som kommer i konflikt med kulturelle koder på dette nivået, vil du få klar beskjed om det. Men på samme måte som med isfjell, utgjør de synlige delene av kulturen en mindre andel enn de usynlige.

Under overflaten har vi de ubevisste aspektene av kulturen, det som definerer hva som blir sett på som normalt. Du vil få reaksjoner hvis du bryter med det normale, selv om reglene som definerer dette, ikke er eksplisitte. Her ligger også de mest dyptliggende kulturelle elementene som verdier, virkelighetsforståelse og verdensbilde. Dette danner grunnlaget som de andre nivåene hviler på. Å forstå kulturelle forskjeller på dette nivået kan være svært viktig for å unngå misforståelser i interkulturell kommunikasjon.

Et eksempel på modellene i bruk

Tenk deg at du skal bo hos en vertsfamilie i et samfunn på den andre siden av kloden. Du vil fort få med deg hva som er den lokale kulturen på overflatenivået. Du får kanskje høre om hva som er normalt å spise til frokost, og du vil få beskjed om du bryter med noen av disse forventningene ved å for eksempel spise med feil spiseredskaper.

Under overflaten kan det ligge kulturelle forventninger om hvor mye eller hvor høyt du skal snakke ved frokostbordet. Hvis du bryter med noen av disse forventningene, vil du ikke få beskjed om det i form av sanksjoner, men du vil kanskje likevel merke at du har gjort noe feil. De du spiser sammen med, lar kanskje være å se på deg eller begynner å snakke lavere. Dette kan forklares ut fra normer om hvem som kan dominere en samtale. Kulturelle verdier i en kultur med høy maktdistanse kan føre til normer om at det er de eldste i familien som får snakke, mens de yngre medlemmene må lytte mer enn de kan snakke.

Ved frokostbordet opplever du at samtalen går tungt, fordi du føler at du og vertsfamilien snakker forbi hverandre. Du føler at de ikke oppfatter nyansene i det du sier, og du får ikke helt tak på hva de mener, heller. I tillegg opplever du at de ler høyt av ting du ikke ser humoren i. Her kan du forklare det ut fra ulike kulturfiltre som påvirker både innkoding og avkoding av meldinger.

På et enda dypere plan under overflaten opplever familien du bor hos, deg som uvennlig og avvisende, fordi du går og legger deg klokka 21, i stedet for å sitte oppe og snakke med familien. Du tenker at de kanskje er slitne av å ha besøk, og du ville uansett prioritert å se en serie som du har fulgt med på. Dette kan forstås som kulturelle forskjeller hos deg og vertsfamilien din langs dimensjonene individualisme – kollektivisme.

En gutt med hodetelefoner og ei jente med ørepropper sitter med hver sin mobil ved matbordet. De sitter halvveis vendt fra hverandre med spisepinner i hver sin bolle salat. Foto.

Ulike "bobler" skapt av algoritmer på sosiale medier kan gi folk som bor i samme samfunn, svært ulike forståelseshorisonter.

Forståelseshorisonter

En annen innfallsvinkel til analyse av interkulturell kommunikasjon bygger på hermeneutikken, som er ei teoretisk grein som er opptatt av fortolkning. Fokuset ligger ikke på kulturforskjeller, men på hva som skjer med aktørene i selve forståelse- og fortolkningsprosessen. Filosofen Hans-Georg Gadamers begrep forståelseshorisonter er helt sentralt i denne modellen. Det innebærer de ubevisste holdningene og oppfatningene som du har på et gitt tidspunkt, som individ og som arvtaker av nasjonale og kulturelle kunnskapsformer og tradisjoner.

Denne horisonten utgjør det ståstedet du har i møte med et budskap, og den former hvordan du fortolker og forstår budskapet. Men alt du møter på denne måten, blir deretter en del av forståelseshorisonten din, slik at denne hele tida er i utvikling.

Hvordan bruke dette perspektivet i en analyse?

Kommunikasjonsforsker Iben Jensen ser på interkulturell kommunikasjon som en kontinuerlig prosess mellom parter som forstår seg selv som kulturelt forskjellige (Jensen, 2004). For å analysere interkulturell kommunikasjon må du utforske partenes forståelseshorisont, eller erfaringsposisjoner, som hun kaller det, i tillegg til partenes ulike kulturelle presupposisjoner og kulturelle selvforståelse. Disse begrepene kommer fra Jensens analysemodell:

  • Erfaringsposisjonen din er altså ståstedet ditt i kommunikasjonen. Den er basert på dine individuelle erfaringer, men den er farget av den sosiale og kulturelle posisjonen din. Kjønn, alder, oppvekst og klasse vil prege erfaringene dine. I en analyse er det derfor relevant å se etter hvilke erfaringer partene uttrykker, og hvordan erfaringsposisjonene påvirker hvordan de fortolker budskapene som kommuniseres. Vi må også spørre hvordan erfaringsposisjonen påvirker hvordan partene forholder seg til kulturen, som utenfor eller innenfor.

  • Begrepet kulturell presupposisjon beskriver følelser, holdninger og oppfatninger vi har om "de andre", de som ikke er en del av det kulturelle fellesskapet vi føler tilhørighet til. Jensen bruker også diskursbegrepet, og hun sier at de kulturelle presupposisjonene er konkrete ytringer av diskurser som styrer kategoriseringen og representasjonen av grupper i et samfunn. I en analyse er det da relevant å spørre om hvordan "de andre" blir beskrevet i kommunikasjonen.

  • Kulturell selvforståelse handler om å analysere hvordan partene forstår kulturelle fellesskap som de selv er en del av. Hvilke kulturelle fellesskap identifiserer deltakerne seg med? Hvordan er den kulturelle identiteten i relasjon til "de andre"? Ligger det en idealisering av egen kultur i nedvurderingen av "de andres" kultur?

  • Begrepet kulturelle fikseringspunkter beskriver temaer som får et spesielt fokus i kommunikasjonen mellom mennesker som opplever at de har ulik kulturell tilhørighet. Dette er temaer som begge identifiserer seg med, som kan vekke sterke følelser, og som de posisjonerer seg ulikt i forhold til.

Et eksempel på modellen i bruk

To mennesker diskuterer koronavaksinen i et kommentarfelt på nett. Den ene er vaksinemotstander, mens den andre har tatt vaksinen og mener det er noe alle burde gjøre. Hvordan kan vi bruke Iben Jensens analyseverktøy på kommunikasjonen mellom dem?

Vaksinemotstanderens erfaringsposisjon er preget av lite tillit til myndighetene og mediene. Hen har hatt en del negative opplevelser med helsevesenet, NAV og andre myndigheter, det kan ha med klasse, alder, hudfarge eller til og med vekt å gjøre. Hen er bevisst på seg selv som utenfor mainstream-kulturen i samfunnet, som en outsider. Algoritmer basert på lesehistorikk på sosiale medier har gjort at hen har vært i et nettbasert miljø der konspirasjonsteorier om koronapandemien har vært normalisert. Disse erfaringene kommer konkret til uttrykk i diskusjonen med påstander om at myndighetene og mediene bevisst lyver om både koronavaksinen og koronaviruset for å undergrave friheten og rettighetene til individet.

Den vaksinertes erfaringsposisjon er mer preget av tillit til medier og myndigheter. Hen har bare positive opplevelser med helsevesenet, NAV og andre myndigheter, det kan ha med klasse, alder, hudfarge eller til og med vekt å gjøre. Hen har forholdt seg til den offisielle informasjonen til myndighetene og media generelt, og hen ser på seg selv som en del av mainstream-kulturen i samfunnet. Algoritmene har gitt den vaksinerte et helt annet innhold på nettet enn vaksinemotstanderen møter, selv om de i teorien kunne bodd i samme nabolag. Disse erfaringene kommer konkret til uttrykk i diskusjonen der hen beskriver sin egen opplevelse med vaksinering som trygg og uproblematisk, og at det var uaktuelt å ikke følge myndighetenes anbefalinger om å la seg vaksinere.

De kulturelle presupposisjonene som de to partene har, er farget av ulike diskurser. Vaksinemotstanderen ser på den vaksinerte som en del av ei gruppe lettlurte idioter som følger myndighetene ukritisk, og bruker begrepet "saueflokk" om den generelle befolkningen som lar seg kontrollere av makthaverne. Dette er uttrykk for en konspirasjonsdiskurs som mener at korona er oppdiktet av en elite som bruker den som en anledning til å tjene store penger på vaksiner og øke sin kontroll av samfunnet gjennom datachiper som blir sprøytet inn med vaksinen.

Den vaksinerte ser på vaksinemotstanderen som en del av den voksende gruppa med uansvarlige og paranoide konspirasjonsteoretikere, og hen ser for seg en lavt utdannet trygdemottaker med svært manglende kritisk sans og kildebevissthet. Hen ser også på dem som delvis ansvarlige for at pandemien fortsatt påvirker samfunnet, siden det er en stor andel uvaksinerte i intensivavdelingene i sykehusene. Dette er utsagn som er i tråd med den dominerende diskursen om konspirasjonsteorier, vaksinemotstandere og koronapandemien.

Den kulturelle selvforståelsen til vaksinemotstanderen bunner i en identifisering med ei gruppe mennesker hen for det meste har møtt på nett, som ser på seg selv som en viktig motstandsbevegelse i en kamp mot mektige eliter. De ser på seg selv som forfulgt av mediene som har negative omtaler om vaksinemotstanderne, og de definerer seg selv på en idealisert måte som våkne og kritiske, i motsetning til den store majoriteten av "sheeple" som blindt stoler på myndighetene.

Den vaksinertes identifiserer seg med den ansvarlige og opplyste majoriteten, som har tillit til at mekanismene i systemet fungerer, og at koronatiltakene er basert på gode demokratiske prosesser og forskning. Denne kulturelle selvforståelsen kan også ses på som idealisert, og som definert i opposisjon til vaksinemotstanderne som gruppe. I andre diskusjoner kan hen godt være kritisk til politikere, men i denne debatten vektlegger hen tillit til politikere for å markere avstand til mistilliten som den andre gruppa står for.

Korona-pandemien er i seg selv et kulturelt fikseringspunkt for disse to samtalepartnerne. Den skaper et sterkt engasjement og gjør at de posisjonerer seg i opposisjon til hverandre. Måten de forstår seg selv og den andre på, styrer fortolkningen av meldingene de utveksler, og det er svært sannsynlig at begge kommer fra diskusjonen med alle fordommer og forståelseshorisonter intakte. Vaksinemotstanderen bekrefter mest den andres oppfatninger om "slike", og motsatt.

Det partene sier til hverandre i kommunikasjonen, blir tolket ut fra de to svært ulike ståstedene. De kulturelle identitetene blir aktualiserte av det kulturelle fikseringspunktet for kommunikasjonen, som forsterker forskjellene mellom disse to. Vi kan tenke oss at disse to kunne kommunisert helt annerledes om de møttes på butikken og diskuterte prisene på epler, et tema som ikke hadde trigget de samme kulturelle presupposisjonene og selvforståelsene.

Tenk over / diskuter

Hva tenker du er styrker og svakheter ved de to ulike perspektivene på interkulturell kommunikasjon?

Kilder

Bhabha, H. (1994) The Location of Culture. New York: Routledge.

Cardon, P. W. (2008). A Critique of Hall's Contexting Model: A Meta-Analysis of Literature on Intercultural Business and Technical Communication. Journal of Business and Technical Communication. https://www.researchgate.net/publication/240709593_A_Critique_of_Hall's_Contexting_ModelA_Meta-Analysis_of_Literature_on_Intercultural_Business_and_Technical_Communication

Dahl, Ø. (2009). Møter mellom mennesker. Interkulturell kommunikasjon. Gyldendal Akademisk.

Jandt, F. E. (2017). An Introduction to Intercultural Communication Identities in a Global Communication. (9. utg.). Sage.

Jensen, I. (2004). The Practice of Intercultural Communication: reflections for professionals in cultural encounters. I G. Titley (Red.), Resituating culture (s. 81–92). Council of Europe.

Mambrol, N. (2016, 8. april). Homi Bhabha’s Concept of Hybridity. Literary Theory and Criticism. https://literariness.org/2016/04/08/homi-bhabhas-concept-of-hybridity/

Tjønneland, E. (2018, 18. juli). Hans-Georg Gadamer. I Store norske leksikon. https://snl.no/Hans-Georg_Gadamer

Sist oppdatert 02.02.2022
Skrevet av Caroline Nesbø Baker

Læringsressurser

Modeller for analyse av avsendere og mottakere