Hopp til innhold

Oppgaver og aktiviteter

Eksponentialfunksjonen som modell. Regresjon

Øv på å bruke eksponentialfunksjonen som matematisk modell.

FM-10

En bil ble kjøpt ny i 2012 for 320 000 kroner. Den ble solgt videre i 2017 for 190 000 kroner. I 2021 ble den igjen solgt, denne gangen for 120 000 kroner.

a) Finn den eksponentialfunksjonen Vx som passer best til å modellere hvordan prisen på bilen synker for hvert år. La x stå for antall år etter 2012. Bruk regresjonsmodellen "Eksponentiell" slik at funksjonen blir på formen fx=a·bx.

Løsning

Vi skriver tallene inn i regnearkdelen i GeoGebra, markerer dem, velger verktøyet "Regresjonsanalyse" og modellen "Eksponentiell".

I den venstre delen er tallene fra oppgaven lagt inn i regnearkdelen i GeoGebra. Den høyre delen viser regresjonsanalyseverktøyet med punktene fra regnearket og grafen til funksjonen y er lik 322237,0178 multiplisert med 0,8969 opphøyd i x. Regresjonsmodellen "Eksponentiell" er valgt. Skjermutklipp.

Den eksponentielle funksjonen som passer best til punktene, er

Vx=322 237·0,897x

b) Når sank bilen mest i verdi per år etter modellen?

Løsning

Vi vet at en enkel eksponentialfunksjon ikke har noen vendepunkter. Derfor vil veksten være størst og minst i eventuelle endepunkter.

Vi kopierer funksjonen fra regresjonsanalysevinduet og til grafikkfeltet og åpner CAS-vinduet.

CAS-utregning med GeoGebra. På linje 1 er det skrevet V dobbeltderivert av x større enn 0. Svaret med "Løs" er x er lik x. På linje 2 er det skrevet V derivert av x større enn 0. Svaret med "Løs" er ingenting. På linje 3 er det skrevet V derivert av 0. Svaret med tilnærming er minus 35055,37. Skjermutklipp.

Linje 2 gir at grafen til V alltid synker. Linje 1 gir at grafen alltid vender den hule sida opp. Det betyr at den negative veksten er størst da bilen ble kjøpt, det vil si når x=0.

Bilen sank mest i verdi da den var helt ny, og da sank verdien med 35 000 kroner per år.

c) Hvor mye sank bilen i verdi det første året? Hvorfor blir det ikke det samme svaret som i den forrige deloppgaven?

Løsning

Verdiendringen på bilen det første året er lik

CAS-utregning med GeoGebra. På linje 2 er det skrevet V av 1 minus V av 0. Svaret med tilnærming er minus 33222,64. Skjermutklipp.

Etter modellen (funksjonen) sank bilen i verdi med 33 223 kroner. Dette er litt mindre enn svaret i den forrige deloppgaven. Årsaken til det er at svaret i den forrige deloppgaven sier hvor mye bilen ville ha sunket i verdi hvis den skulle synke like mye hele det første året som i starten, da bilen var ny. Verdien synker gradvis mindre og mindre hele tida slik at verditapet det første året ikke blir så stort som svaret i den forrige oppgaven skulle tilsi.

Husk at svaret i den forrige oppgaven egentlig er den momentane vekstfarten til funksjonen for x=0.

d) Når ble verdien på bilen halvert i forhold til nybilprisen?

Løsning

Dette kan vi finne ut ved å løse likningen Vx=12V0.

CAS-utregning med GeoGebra. På linje 4 er det skrevet V av x er lik en halv V av 0. Svaret med "Løs" er et langt eksakt svar som vi forenkler på neste linje. På linje 5 er det skrevet dollartegn 4. Svaret med tilnærming er x er lik 6,37. Skjermutklipp.

Verdien av bilen var halvert etter i overkant av 6 år.

e) Finn det årlige prosentvise verditapet.

Løsning

Funksjonsuttrykket til eksponentialfunksjonen Vx viser at vi har en årlig vekstfaktor på 0,8969. Den årlige prosentvise nedgangen finner vi ved regnestykket nedenfor.

CAS-utregning med GeoGebra. På linje 6 er det skrevet parentes 1 minus 0,8969 parentes slutt multiplisert med 100. Svaret med tilnærming er 10,31. Skjermutklipp.

Alternativt kan vi løse likningen

1-x100=0,896 9

f) Gjennomfør regresjonsanalysen i oppgave a) på nytt, men velg modellen "Eksponentiell 2". Kall funksjonen V2x. Hva får du til resultat?

Løsning

Ved å gjøre tilsvarende som i oppgave a) får vi at

V2x=322 237 e0.1088x

g) Er dette den samme funksjonen som funksjonen Vx? Forklar hvorfor eller hvorfor ikke.

Løsning

Tallet foran potensen er likt for de to modellene. Vi kan prøve å omforme potensen i V2x ved å bruke potensregler.

e-0,1088x=e-0,1088x=0,897x

Dette er det samme uttrykket som i Vx, så det er den samme funksjonen, bare skrevet på to ulike måter.

h) Løs oppgave a)–e) med Python. Lag utskrifter med svarene på oppgavene.

Løsning

Forslag til kode:

python

1        # importerer nødvendige bibliotek
2from scipy.optimize import curve_fit
3import numpy as np
4import matplotlib.pyplot as plt
5
6        # lager funksjonen som beskriver modellen
7def modell(x,a,b):
8  return a*b**x
9  
10        # legger inn måledataene i lister
11x_verdier = [0,5,9]
12y_verdier = [320000,190000,120000]
13
14        # bruker metoden curve_fit og legger resultatene i to lister
15konstanter,kovarians = curve_fit(modell,x_verdier,y_verdier)
16
17        # henter ut konstantene fra lista konstanter
18a, b = konstanter
19
20        # a) lager utskrift av funksjonen
21print(f"a) Funksjonen blir V(x) = {a:.0f}·{b:.3f}^x.")
22
23        # b) regner ut den deriverte for x=0
24derivert_0 = abs(modell(0.00001,a,b)-modell(0,a,b))/0.00001
25print(f"b) Bilen sank mest i verdi i starten av 2012, og da sank den med {derivert_0:.0f} kroner per år.")
26
27        # c) regner ut verdiendringen fra 2012 til 2013
28verdiendring = modell(1,a,b) - modell(0,a,b)
29print(f"c) Bilens verdi endret seg med {verdiendring:.0f} kroner fra 2012 til 2013.")
30
31        # d) regner ut når bilen er halvert i verdi
32halvverdi = 320000/2
33x_verdi = 0
34while modell(x_verdi,a,b) > halvverdi:
35  x_verdi = x_verdi + 0.1
36print(f"d) Bilen er halvert i verdi {x_verdi:.1f} år etter 2012.")
37
38        # e) regner ut den årlige, gjennomsnittlige prosentvise nedgangen
39print(f"e) Den årlige prosentvise nedgangen er på {(1-b)*100:.1f} %.")

Vi får følgende utskrift:

a) Funksjonen blir V(x) = 320641·0.898^x.

b) Bilen sank mest i verdi i starten av 2012, og da sank den med 34396 kroner per år.

c) Bilens verdi endret seg med -32615 kroner fra 2012 til 2013.

d) Bilen er halvert i verdi 6.5 år etter 2012.

e) Den årlige prosentvise nedgangen er på 10.2 %.

FM-11

Tabellen viser omtrentlig verdien på 1 bitcoin i norske kroner (NOK) noen dager i april 2021. Tallene er levert av Morningstar for Currency og Coinbase for Cryptocurrency.

Verdi på 1 bitcoin

Dato

Verdi i NOK

7. april474 000
9. april493 000
12. april508 000
13. april538 000

a) Finn den eksponentialfunksjonen Bx som passer best med disse tallene. La x stå for antall dager etter 31. mars.

Løsning

Vi skriver tallene fra tabellen inn i regnearket. 7. april betyr da at x=7. Vi markerer tallene, velger regresjonsanalyseverktøyet og velger modellen eksponentiell.

I den venstre delen er tallene fra oppgaven lagt inn i regnearkdelen i GeoGebra. Den høyre delen viser regresjonsanalyseverktøyet med punktene fra regnearket og grafen til funksjonen y er lik 415967,0917 multiplisert med 1,0187 opphøyd i x. Regresjonsmodellen "Eksponentiell" er valgt. Skjermutklipp.

Den eksponentielle funksjonen som passer best til punktene er

Bx=415 967 ·1,019x

Vi antar at modellen var gyldig fra 1. april.

b) Dersom du kjøpte 1 bitcoin 1. april, hvor mye tjente du hvis du solgte den 30. april, og prisen fulgte modellen i a)?

Løsningene for resten av oppgave 3.2.2 finner du nederst i oppgaven. Prøv å løse alle delspørsmålene før du ser på løsningen.

Tips til oppgave b)

Vi må regne ut forskjellen i verdi mellom 30. april og 1. april.

c) Hvor mye steg verdien på 1 bitcoin per dag 7. april etter modellen?

Tips til oppgave c)

Dette er det samme som den deriverte når x=7.

d) Hva var verdien av 1 bitcoin ved årets slutt etter modellen?

Tips til oppgave d)

Regn ut hvor mange dager det er igjen av året etter 1. april.

e) Hvor mye stiger 1 bitcoin i verdi per dag i gjennomsnitt fra 1. april til 31. desember? Sammenlikn svaret med svaret i oppgave c) og kommenter.

f) Hvor stor er renta per dag etter modellen?

Tips til oppgave f)

Et viktig stikkord her er vekstfaktor.

g) Hva blir månedsrenta etter modellen?

h) Hva blir den årlige renta på "innskudd i bitcoinbanken" etter modellen?

i) Finn dagens verdi av bitcoin. Hvordan passer den med modellen?

Løsning
CAS-utregning med GeoGebra. På linje 1 er det skrevet B av 30 minus B av 1. Svaret med tilnærming er 300404,881. På linje 2 er det skrevet B derivert av 7. Svaret med tilnærming er 8748,027. På linje 3 er det skrevet 5 multiplisert med 31 pluss 4 multiplisert med 30. Svaret med tilnærming er 275. På linje 4 er det skrevet B av 275. Svaret med tilnærming er 66988988,357. På linje 5 er det skrevet parentes B av 275 minus B av 1 parentes slutt delt på 274. Svaret med tilnærming er 242938,917. På linje 6 er det skrevet 1,019 opphøyd i 30. Svaret med tilnærming er 1,759. På linje 7 er det skrevet parentes dollartegn 6 minus 1 parentes slutt multiplisert med 100. Svaret med tilnærming er 75,884. På linje 8 er det skrevet 1,019 opphøyd i 365. Svaret med tilnærming er 962,891. På linje 9 er det skrevet parentes dollartegn 8 minus 1 parentes slutt multiplisert med 100. Svaret med tilnærming er 96189,108. Skjermutklipp.

b) Fra linje 1 får vi at vi etter modellen skulle man tjene 300 405 kroner på å kjøpe en bitcoin 1. april og selge den 30. april.

c) Fra linje 2 får vi at etter modellen steg verdien på 1 bitcoin med 8 748 kroner 7. april.

d) Fra linje 3 får vi at fra og med 1. april til og med 31. desember er det 275 dager. Fra linje 4 får vi at verdien av en bitcoin 31. desember er omtrent 67 millioner kroner.

e) Fra linje 5 får vi at i gjennomsnitt steg verdien på en bitcoin med 242 938 kroner per dag. Dette er veldig mye mer enn hvor mye verdien steg per dag den 7. april (oppgave c)). Årsaken til det er at veksten i kroner blir større og større utover året siden den er eksponentiell.

f) Vekstfaktoren i funksjonen er 1,019. Vekstfaktoren er fra dag til dag. Dette betyr at den prosentvise veksten per dag er på 1,9 prosent.

g) I linje 6 regner vi ut den totale vekstfaktoren for 30 dager i april. Fra linje 7 får vi så at dette tilsvarer ei månedsrente på 76 prosent.

h) Fra linje 8 og 9 får vi tilsvarende at den årlige renta blir på ufattelige 96 189 prosent!

i) Kommentar: De fire tallene som var utgangspunkt for modellen, ble valgt ut ifra en kort periode i april 2021 da veksten var høy. 25. april samme år var verdien på en bitcoin nede i 407 504 kroner ...

j) Løs oppgave a), b) og c) med Python. Lag utskrifter med svarene på oppgavene.

Løsning

Forslag til kode:

python

1        # importerer nødvendige bibliotek
2from scipy.optimize import curve_fit
3import numpy as np
4import matplotlib.pyplot as plt
5
6        # lager funksjonen som beskriver modellen
7def modell(x,a,b):
8  return a*b**x
9  
10        # legger inn måledataene i lister
11x_verdier = [7,9,12,13]
12y_verdier = [474000,493000,508000,538000]
13
14        # bruker metoden curve_fit og legger resultatene i to lister
15konstanter, kovarians = curve_fit(modell,x_verdier,y_verdier)
16
17        # henter ut konstantene fra lista konstanter
18a, b = konstanter
19
20        # a) lager utskrift av funksjonen
21print(f"a) Funksjonen blir B(x) = {a:.0f}·{b:.3f}^x.")
22
23        # b) regner ut verdistigningen fra 1. april til 30. april
24verdiendring = modell(30,a,b) - modell(1,a,b)
25print(f"b) Du tjente {verdiendring:.0f} kroner på denne handelen.")
26
27        # c) regner ut verdistigningen per dag 7. april
28derivert = (modell(7 + 0.0001,a,b) - modell(7,a,b))/0.0001
29print(f"c) Verdien på 1 bitcoin endret seg med {derivert:.2f} kroner per dag 7. april.")

Vi får følgende utskrift:

a) Funksjonen blir B(x) = 415256·1.019^x.

b) Du tjente 303623 kroner på denne handelen.

c) Verdien på 1 bitcoin endret seg med 8826.61 kroner per dag 7. april.

CC BY-SASkrevet av Bjarne Skurdal.
Sist faglig oppdatert 03.01.2024

Læringsressurser

Matematiske modeller