Hopp til innhold

Fagstoff

Ventilene i ventiltreet

I ventiltreet er det ulike typer ventiler. Sluseventiler (gate valve) brukes til å stenge produksjonsløpet. Strupeventilen (choke valve) regulerer produksjonen fra brønnen. Det er også tilgang til flere ringrom i eller rett under ventiltreet.

Ventiltrær er bygd opp av flere ventiler. Ventilene kan enten monteres i en stålblokk (single block), eller som ventilenheter som monteres sammen (multiblock).

I produksjonsløpet skal det være minimum disse ventilene:

  • øvre og nedre hovedventil
  • serviceventil
  • vingeventil
  • strupeventil
  • drepeventil

Tørre ventiltrær har en ventil til hvert ringrom, som kan brukes til blant annet trykkavlasting eller dreping. I våte ventiltrær er det kun tilgang til A-ringrommet. I dette løpet er det barriere-, service- og drepeventiler.

Øvre og nedre hovedventil

Nederst i ventiltreet er det montert to hovedventiler. Begge er sluseventiler. Den øverste hovedventilen (upper master – UM) er hydraulisk styrt fra kontrollrommet, den nederste (lower master – LM) stenges manuelt.

Den øverste ventilen er en «fail safe close» barriereventil som skal stenge mot brønnstrømmen dersom det oppstår feil eller problemer på styringssystemet eller på overflaten. Den trenger hydraulisk trykk for å holdes åpen. Ventilen er også koblet til nødavstengingssystemet (NAS), som stenger alle tilkoblede ventiler i en bestemt rekkefølge.

Den nederste ventilen er en manuell ventil som stenges ved å rotere et ratt. Denne kan brukes dersom den øverste skal utbedres eller som reserveventil dersom den øverste ikke fungerer (i så fall skal brønnen stenges til den øvre ventilen er reparert). Begge ventilene står i åpen posisjon under vanlig produksjon.

Strupe- og vingventilene

Brønnstrømmen passerer gjennom hovedventilene til et produksjonsløp. I produksjonsløpet er det montert en hydraulisk vingventil (production wing valve – PWV) og deretter en hydraulisk strupeventil (choke valve – CV). Vingeventilen kan stenge brønnstrømmen inn til prosessanlegget. Den er også fail safe close og tilkoblet NAS. Strupeventilen brukes til å regulere volumet av brønnstrømmen.

Vingeventilen står i fullt åpen posisjon. Den brukes til å stenge produksjonen for å spare hovedventilen. Den brukes også til å stenge dersom strupeventilen skal skiftes eller ved vedlikehold utenfor ventiltreet.

Strupeventilen er automatisk styrt og reguleres fra kontrollrommet.

Serviceventilen

Øverst i ventiltreet er det montert en serviceventil, en såkalt swab-ventil. Gjennom denne ventilen føres utstyr inn i brønnen når brønnen skal vedlikeholdes. Ventilen har en beskyttelse, tree cap, montert over selve ventilen. Ventilen opereres manuelt og er stengt under vanlig produksjon.

Drepeventilen

Drepeventilen (kill wing valve) er montert i et sideløp i ventiltreet. Den brukes til å pumpe inn tung væske i brønnen dersom brønnen skal drepes. Ventilen er stengt under normal produksjon.

Tilgang til ringrommet

I tørre ventiltrær er det tilgang til alle ringrom i brønnen. Det er plassert trykkmålere på ringromstilgangen for å overvåke eventuelle endringer i trykket i ringrommene. På plattformbrønner er det vanlig å overvåke alle ringrom.

Når det skal utføres brønnvedlikehold, kan det være nødvendig å sirkulere tunge væsker inn i brønnen. Drepevæsken pumpes da inn gjennom ventilen for A-ringrommet.

Bli bedre kjent med komponentene i ventiltreet og brønnhodet

Med oppgaven « Wellhead Component Identification» kan du øve deg på å identifisere alle komponentene som er sentrale i et tørt ventiltre. Her ser du også hvordan ventiltreet er montert på brønnhodet.

CC BY-SASkrevet av Sissel Paaske, Linda Vasshus Lidal og Kenneth Ludvigsen.
Sist faglig oppdatert 11.10.2017

Læringsressurser

Øvre komplettering