Hva er et godt argument?
Litt flåsete kunne vi sagt at et godt argument er et argument som virker. Men fullt så enkelt er det ikke. Argumentet skal ikke bare gjøre inntrykk, det skal også tåle å bli veid og granska. Vi bør derfor spørre oss:
- Er argumentet holdbart?
- Er argumentet relevant?
- Hvor sterkt er argumentet i forhold til mulige motargumenter?
1. Et godt argument er holdbart
Med holdbarhet mener vi at en påstand er sann, eller at den virker sannsynlig og rimelig. I vår eksempeltekst "Forby dyreforsøk!" (se under oppgaven) kommer forfatteren med en rekke påstander, for eksempel:
- Det fins ingen kontroll med dyreforsøk.
- Det fins ingen lov som verner forsøksdyra mot misbruk.
De fleste leserne har neppe tilstrekkelige kunnskaper til å vurdere om disse påstandene er sanne. De kan velge å stole på forfatteren, men strengt tatt bør de undersøke om de faktisk stemmer, uansett om de deler forfatterens syn eller ikke.
Relatert innhold
2. Et godt argument er relevant
Vi må også kontrollere at forfatteren holder seg til saka. Alle argumenter og premisser må være relevante, det vil si at de må ha betydning for spørsmålet en tar opp:
- Er det relevant for saken at dyr utsettes for smerte, og at de blir drept?
- Er det relevant at de fleste dyreforsøk gjelder kosmetikk, reingjøringsmidler og lignende?
- Hvorfor er det i så fall relevant?
Det er ikke forfatteren aleine som bestemmer om et argument er relevant. Han må også overbevise leseren om at argumentet har betydning for saken.
3. Et godt argument er sterkt
Vi må også vurdere om argumentene til forfatteren er sterke nok overfor mulige motargumenter. En person som forsvarer dyretesting, kan for eksempel anføre et motargument som dette:
Bioteknologiforskninga gjør stadig framskritt. Forskerne kan nå teste nye legemidler på stamceller i laboratoriet og fjerne de som har alvorlige bivirkninger allerede før de prøves ut på dyr og mennesker. Slik minskes risikoen for skader og lidelser hos forsøksdyra (og hos mennesker som prøver ut medisinene).
Et slikt faktaargument kan for eksempel svekke påstanden "Millioner på millioner av dyr blir [...] utsatt for de mest pinefulle forsøk".
Helheten
Argumentasjonen i en tekst kan være utfyllende eller begrensa, balansert eller ensidig. I et debattinnlegg for eksempel skal forfatteren innta et klart standpunkt og fatte seg i korthet, og derfor må han konsentrere seg om noen få, sterke argumenter som støtter opp om dette standpunktet.
Også debattartikkelen argumenterer for et bestemt syn, men her er det rom for flere argumenter og større utdyping. I drøftingsoppgaver i skolen er kravet at vi skal presentere relevante argumenter både for og imot en sak, veie og vurdere dem og så komme fram til en konklusjon. Som vi ser, er det avhengig av sjangeren hvor balansert og omfattende argumentasjon vi krever av forfatteren.