Ytringsfrihet – en vestlig oppfinnelse?

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Jean-Baptiste Lesueur

Idéen om at alle mennesker har rett til å ytre seg fritt, er en vestlig oppfinnelse med røtter tilbake til den franske revolusjonen på 1700-tallet og den filosofiske retningen som kalles liberalismen. En grunntanke i det liberale demokratiet er at alle borgere er likeverdige, og har rett til å uttrykke sitt syn på hvordan samfunnet er og bør være.

I Vest-Europa og USA blir ytringsfrihet sett på som en naturrett, en rett som alle mennesker er født med, og som stort sett gjelder uinnskrenket.

Dette synspunktet møter motstand hos mennesker som tilhører andre kulturer. Tradisjonell afrikansk og asiatisk tenkning legger for eksempel mer vekt på den enkeltes plikt overfor samfunnet eller gruppen.

CC BY-NC

Bilde: Bjørn Sigurdsøn

Vestlige samfunn er sterkt preget av sekularisering. Det betyr at enkeltmennesker, kultur og samfunnslivet har frigjort seg fra religiøse autoriteter og normer.

Selv om alle de store verdensreligionene i noen grad er påvirket av sekularisering, har religionen fremdeles stor betydning for mennesker som tilhører ikke-vestlige kulturer. I flere land er det derfor utenkelig å ytre seg kritisk om det som oppfattes som hellig.

En del ikke-vestlige land ser på idéen om ytringsfrihet som vestlig tankegods og hevder at denne friheten ikke har allmenn gyldighet i andre kulturer. Det stadige «gnålet» fra vestlige land om brudd på ytringsfriheten oppfattes som en kamp vestlige land fører for å få politisk og kulturelt herredømme.

Den kinesiske reaksjonen på Nobels fredspris i 2010 til Liu Xiaobo kan ses et slikt perspektiv. Da Liu Xiaobo ble tildelt fredsprisen, var han fengslet for regimekritiske ytringer. Kinesiske myndigheter hevdet at Norge viste mangel på respekt for Kinas juridiske system ved å gi fredsprisen til en kriminell person.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Nils Bjåland

Liberalismen legger sterk vekt på enkeltmenneskets rettigheter. Kritikere av en slik individualistisk tilnærming hevder at ytringsfrihetsprinsippet rettferdiggjør at mennesker som har lett tilgang til å ytre seg offentlig, kan fremme sin egne interesser på bekostning av andre.

Selv om alle i prinsippet har ytringsfrihet, er ikke dette en frihet alle har mulighet eller evne til å ta i bruk. I et slik perspektiv kan ytringsfriheten være et våpen de sterke kan bruke til å vinne over de svake.

Kollektivisme er en politisk ideologi som vektlegger fellesskapet av alle borgere i et samfunn framfor det enkelte individ. Hensynet til storfamilien, gruppen eller det sosiale nettverket er viktigst i kollektivistiske kulturer.

Politiske ideologier, som kommunismen og maoismen, legger stor vekt på det som tjener kollektivet. Også i familieorienterte kulturer, som klan- og stammesamfunn, er hensynet til fellesskapet viktigere enn hensynet til enkeltpersoner.

Vestlige land har over tid kritisert kommunistregimet på Cuba for ikke å ta hensyn til innbyggernes ytringsfrihet. Cuba har svart med å kritisere kapitalistiske land, som USA, for å ignorere andre viktige menneskerettigheter, som rett til gratis skolegang og helsetjenester.

Cubanske politikere hevder altså at sosiale og økonomiske rettigheter går foran politiske og sivile rettigheter.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: ENRIQUE DE LA OSA

Hva tenker du?

Dersom du levde i et fattig land, hva hadde vært viktigst for deg?

• gratis skole

• gratis legehjelp, eller

• retten til å si det du mener

CC BY-NC

Bilde: Pontus Höök

I et liberalt, demokratisk samfunn koster det lite å ytre seg kritisk om politiske og religiøse spørsmål. De som gjør det, blir ofte oppfattet som frimodige og selvstendige og løftet fram som forbilder for andre.

Et eksempel er den unge svenske miljøaktivisten Greta Thunberg. Når hun fyrer av sine kraftsalver mot måten internasjonale ledere håndterer miljøkrisen på, møter hun lite motstand. Tilhørerne lytter derimot andektig og roser henne for ungdommelige engasjement.

Men slik er det ikke nødvendigvis andre steder i verden. Der kan selv den minste kritikk av ideologi, religion og makteliten resultere i straff og forfølgelse. Og kritikk rettet mot andre samfunnsgrupper kan være nok til å utløse væpnede konflikter og etnisk rensing.

I forbindelse med den amerikanske presidentvalgkampen og covid-19-epidemien i 2020 ble det reist et annet viktig spørsmål: Innebærer retten til frie ytringer også retten til å lyve offentlig?

Den sosiale plattformen Twitter valgte å utestenge president Trump med henvisning til at hans gjentatte påstander om valgfusk var en bevisst løgn, som hadde til hensikt å villede den amerikanske befolkningen. Flere sosiale medier har sperret ytringer som de mener sprer usanne påstander om covid-19 og bivirkninger av vaksinering.

Slike hendelser viser at uinnskrenket ytringsfrihet i sin ytterste konsekvens kan være en fare for demokratiet, og et mektig våpen for autoritære krefter som ønsker å skape og styrke konflikter i og mellom land.