Hopp til innhold

Fagstoff

Å tenne bål

Bål og skogstur hører liksom sammen. Mange sier at de ikke har vært på tur hvis de ikke har hatt bål. Bålstedet skal ofte fylle mange funksjoner. Det skal være til hygge og trivsel, det skal varme kropp og våte klær, og det skal brukes som varmekilde når vi lager mat.
To voksne og to barn brenner bål i skogen. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

I populære turområder skal du bruke gamle bålplasser slik at slitasjen på området ikke blir for stor. Utbrente bålplasser er lite dekorative. Lag ikke bål på svaberg. Berget kan sprekke, og dermed har du satt spor etter deg som andre kan ergre seg over i hundrevis av år framover.

Husk også bestemmelsene i friluftsloven som sier at du ikke kan tenne bål i nærheten av skogsmark i tiden fra 15. april til 15. september. Du kan søke om dispensasjon fra denne bestemmelsen hos lensmannen.

Hva du trenger å ha med deg for å lage bål, varierer litt med hvor mye trening du har, og hvilken type bål du skal ha. Av og til kan man be barna om å ta med en vedskive hver.

I noen sammenhenger kan engangsgrillen være praktisk, men husk at det blir søppel som må tas med hjem.

Slik lager du bål

Lag bålet et sted som er tilnærmet vindstille. Det er praktisk å lage bål inntil en nesten loddrett side av en stor stein. Steinveggen lager le for vinden og reflekterer varmen mot deg.

Finn først noen store flate steiner som du kan legge i bunnen av bålet. Grav deg først 20 til 30 cm ned og dekk bunnen med en eller flere store flate steiner. Bygg gjerne opp en 20 centimeter høy steinvegg rundt bålet og tett sprekkene mellom steinene med jord, sand og småstein. Risikoen for torv- og lyngbrann blir mindre, og ikke minst vil steinene reflektere og oppmagasinere varmen fra bålet slik at du har glede av det lenger, og utnytter veden bedre.

Etter at bålet er brent ned, kan du koke og steke på de glovarme steinene. Rundt de flate steinene som danner bunnen av bålet, bygger du opp en kant som gir le og holder veden på plass. Steinene rundt bålet kan gjerne være flate oppå for steking av ostesmørbrød og varming av mat. En annen metode er å lage bålet mellom to flate steiner, stokker eller nede i en liten grøft eller grop.

Forberedelser

Å lage et bål er ikke bare lett. Det krever trening og erfaring. Konkurrer med deg selv om hvor få fyrstikker du trenger for å tenne bål, og hvor dårlig forhold du kan fyre opp under.

Når regnet har øst ned noen timer, er det litt av en kunst å tenne opp uten å bruke mer enn en fyrstikk. Fyrstikker er bra å ha, særlig hvis de er tørre. En tom filmboks er fin for å oppbevare fyrstikkene vanntett.

De første gule flammene

Kunsten med å lage bål er å få til de første gule flammene. Før du tenner på, er det klokt å samle sammen alle opptenningshjelpemidlene i små hauger foran deg slik at de ligger klare.

For å få fyr kan du sanke den tørre ytterste barken fra einer. Nesten like bra er de sigarettpapirtynne ytterste laget på bjørkeneveren. Videre kan du nå supplere med små klumper av kvae fra furu eller gran.

Har du først fått fyr på dette, kan du bruke av den tykkere neveren på bjørka. Tørr krekebærlyng som du finner på svaberg og store steiner, er like bra. Gråaktig tørrfuru er nesten like bra.

Hvis småflisene er rå, kan du gni flisene med kvaeklumpen slik at de får et tynt belegg med kvae utenpå seg. Da brenner kvaen omtrent som et stearinlys med flisen som veke. Etter hvert begynner også flisen å brenne.

Har du fått en god flamme nå? Bra, da er tre firedeler av jobben gjort. Nå bør du ikke bli for grådig. Legg bare på små mengder om gangen. La ilden få godt tak i smågreiene før du legger på mer. Så kommer et viktig triks: For å få vedkubbene til å brenne, skjærer du opp fliser på dem på to kanter slik at de ser ut som et piggsvin med pønkersveis. Da tar flammene først tak i flisene og brenner seg innover til kubben. Det er en typisk finsk-samisk måte å tenne opp på. Hvis du setter tre, fire slike "pønker-kubber" opp i en pyramide i peisen når du har tørr ved, kan du nøye deg med å tenne på en av flisene, og snart brenner alle kubbene.

Bål for koking og steking

Skal du lage mat, er det bedre med en liten og effektiv varme enn et stort brasende bål. Har du tid til det, er det best å vente med koking og steking til bålet er brent ned til en glohaug.

Da er varmen sterkest, og du slipper at kjeler og kar blir svarte og sotete. Steker du pølser, slipper du å få sur røyksmak.

Kjelen henger du opp i en stokk, en kjettingstump eller setter den mellom to steiner. Har du laget bål på en steinhelle, kan du vente til bålet er brent ned, koste vekk sot og glør og steke og koke rett på steinen.

Hjelpemidler

  • Vanlige fyrstikker og vanlig lighter
  • I god sol kan du få fyr ved hjelp av en linse fra en kikkert, et kikkertsikte, fotoapparat, brille eller forstørrelsesglass.
  • Et telys er utmerket til å sette i bunnen av et bål for å få fyr. En liten stump av et stearinlys gjør samme nytten.
  • Du kan også bruke opptenningsbriketter som du får kjøpt i butikken. De kan være hendige spesielt i rått vær.
  • I sportsforretninger kan du kjøpe spesialartikler for å lage bål. Stormstikker er vanlige fyrstikker som har adskillig mer tennmateriale enn vanlige fyrstikker. Stormlighter er spesielt laget for turbruk og skal være lettere å lage bål med.
  • Av rettvokst furu kan du spikke lange fyrstikktynne pinner, bunte dem sammen og bruke dem som fakler. Skal du lage bål i regnvær, kan du tenne opp med kvae av furu.

Bålet en farlig herre

Det er ikke tillatt å tenne bål i nærheten av skogsmark i tiden fra 15. april til 15. september. Vær obs på at det kan finnes strengere lokale regler.

Det er ikke uten grunn at det er forbudt å gjøre opp bål i de tørreste og varmeste sommermånedene. Etter et bål på lyng-, mose- eller torvbunn kan det ligge og ulme i dagevis. Dersom de rette forholdene oppstår, blusser varmen opp, og store områder med fin natur blir forvandlet til svarte sothauger for mange år framover.

Må du lage bål i tørre perioder, kan du bruke flate steiner langs elver og bekker. Da kan du koste alt ned i vannet med en grein før du går. Vær klar over at gnister fra bålet kan være nok til å tenne ild mange meter unna bålet.

Utfordringer til deg

  1. Prøv ut ulike måter å lage bål på. Skriv logg.
  2. Hvorfor er det viktig at du kan å lage bål?
  3. Hvor kan du lage bål?
  4. Når kan du lage bål i skogen?
  5. Hvordan bør du forlate en bålplass?
  6. Hva trenger du av utsyr for å lage bål?
  7. Mange bruker tennvæske når de lager bål. Hvorfor bør du lære deg å lage bål uten tennvæske?
  8. Repeter førstehjelp ved brannsår.
  9. Hvilke regler vil du lære barn når det gjelder oppførsel rundt bålet?
  10. Når bør barna få lære seg å lage bål?
CC BY-NC-SASkrevet av Gro Nedberg Grønlid, Guri Bente Hårberg og TBT.no AS.
Sist faglig oppdatert 19.05.2021

Læringsressurser

Aktiviteter