Dramatiseringsoppgave
Dere skal nå dramatisere manuset Dårlig spøk av Helene Guåker. Stykket er en kort sketsj som krever fire skuespillere: to jenter og to gutter. En av guttene har ei rolle som er uten replikker.
Manuset er et utgangspunkt for dramatiseringa. Dere kan for eksempel bruke egen dialekt i replikkene. Legg også gjerne til noen flere replikker dersom dere vil ha ei virkelig dramatisk avslutning. Hva kommer til å skje? Vil Benjamin slå opp med Eirin? Blir det forsoning? Eller kommer det andre overraskelser?
Last ned og skriv ut manuset: Manus til sketsjen Dårlig spøk.
Filer
Dårlig spøk
Scene 1: Eirin og Camilla sitter på kafé. De er begge 17 år og går andre året på videregående. Eirin har vært sammen med kjæresten sin i et halvt år.
Eirin (spakt): Jeg har vært utro.
Camilla (litt for høyt): Hæ? Med hvem?
Eirin (lavmælt og irritert): Hysj! (fortvila) Spiller ingen rolle det, vel. Men det skjedde, og jeg kan ikke få gjort noe med det nå. Benjamin kommer til å bli helt knust om han får vite det.
Camilla: Har du ikke tenkt å si noe?
Eirin: Nei, aldri i verden. For det første vil han hate meg, for det andre kommer han til å bli drittlei seg, for det tredje kommer det til å bli slutt. Og det vil jeg ikke.
Camilla: Hvorfor gjorde du det, da?
Eirin: Jeg vet ikke, jeg var full, og han var så frampå og klengete.
Inn på kafeen kommer en gutt, han ser på Eirin og smiler forsøkende mens han nikker til henne. Hun rødmer, og Camilla forstår alt.
Camilla (med høy hviskestemme): Var det han?
Eirin: Du sier det ikke til noen, og hold kjeft nå, ellers skjønner han at vi snakker om han.
Camilla: Tsj, det tror jeg han veit allerede. Dessuten ser jeg at du liker han.
Eirin: Nei, slutt nå. Det er Benjamin jeg vil ha, det er jo han jeg er forelska i.
Camilla (lettere irritert): Da fatter jeg ikke at du klarte å rote med noen andre, men det er nå en annen sak.
Eirin (snurt): Nei, for du er vel Mor Teresa, du, som aldri har gjort noe galt.
Camilla: Dette får du finne ut av selv. Jeg må stikke. Du vil vel kanskje snakke med loverboyen her, du?
Eirin: Det vil jeg absolutt ikke, seriøst, ikke la meg bli aleine her, da blir jeg jo nødt til å snakke med han.
Camilla: Men så kom, da.
Scene 2: Benjamin og Eirin sitter på en benk i parken.
Eirin: Det er fint her, så stille.
Benjamin (heilt alvorlig): Jeg har vært utro …
Det blir stille ei lita stund.
Eirin (oppriktig lei seg): Det har jeg også … på lørdag. Jeg mente det ikke. Jeg var så full, og han var så innpåsliten. Jeg angrer sånn.
Benjamin (sint): Hæ? Jeg bare kødda jeg, altså. Men det gjorde tydeligvis ikke du …
Copyright © Helene Guåker. Publisert med tillatelse fra forfatteren.