Hopp til innhold

Oppgave

Kvoter, omregninger og utbytte

Fiske er regulert med kvoter. Kvotene avgjør hvor mye som kan fiskes av ulike arter hvert år. Kvotene bestemmes ut fra hvor store fiskebestandene er og skal sikre ei bærekraftig forvaltning av ressursene i havet. Kvotene er satt med utgangspunkt i bestandsovervåkning, fangststatistikk og forskning.

LK20

Fiskebåt på feltet

Omregningsfaktor

Fangstkvoter blir gitt og avregnet i rund vekt. Rund vekt er vekt på fisken slik den er når vi tar den opp av havet, før sløying og annen behandling. Det er ulike faktorer for ulike fiskeslag, og faktoren er avhengig av hva slags behandling som er gjort med fisken før levering.

Torsk blir sløyd og hodekappet før den leveres til mottaket, og det er først da den blir veid. Vi må kunne regne om slik at mengden fisk som er fisket, stemmer med kvoten. Det finnes en egen tabell fra Fiskeridirektoratet med offisielle norske omregningsfaktorer for fisk. For torsk er denne omregningsfaktoren 1,5.

Eksempel 1

Et fartøy leverer 10 000 kg sløyd og hodekappet torsk til et mottak. Hva var rund vekt til denne fangsten?

Løsning

Rund vekt var

10 000 kg·1,5=15 000 kg

Eksempel 2

Et fartøyet har en torskekvote på 63 730 kg rund vekt. Hvor mye ferdig sløyd og hodekappet fangst kan de levere?

Løsning

De kan levere maksimalt

63 730 kg1,5=42 487 kg

Oppgave 1

Hvor mange prosent blir vekta av fangsten redusert med når den blir sløyd og hodekappet?

Tips

Regn ut vekstfaktoren ved vektreduksjonen.

Løsning

Vekstfaktoren finner vi ved å dele ny verdi på gammel verdi. Vi bruker tallene fra det første eksempelet og får

10 00015 000=0,67

En vekstfaktor på 0,67 betyr at vekta er redusert med en faktor på 0,33, siden 0,67+0,33=1. Det betyr videre at fangsten er redusert med 33 prosent.

Oppgave 2

Hva er sammenhengen mellom vekstfaktoren og omregningsfaktoren?

Løsning

Vekstfaktoren er den faktoren vi multipliserer et tall med for å regne ut hva det endres til ved ei bestemt prosentvis endring. Når vi nå vet at fangsten blir redusert med 33 prosent, kunne vi regnet eksempel 2 slik:

63 730 kg·0,67=42 699 kg

Hvorfor fikk vi ikke helt samme svar som i utregninga i eksempel 2? Det er fordi tallet for vekstfaktoren er avrundet. Egentlig er vekstfaktoren brøken

10 00015 000=1015=10:515:5=23

Omregningsfaktoren er det tallet vi multipliserer sløyd og hodekappet vekt med for å regne oss tilbake til rund vekt. Da går vi motsatt veg. Det betyr at hvis vi multipliserer sløyd og hodekappet vekt først med omregningsfaktoren og deretter med vekstfaktoren, er vi tilbake til sløyd og hodekappet vekt:

10 000 kg·1,5·23 = 10 000 kg·1,51·23= 10 000 kg·1,5·21·3= 10 000 kg·33= 10 000 kg

En annen måte å si det på er at produktet av omregningsfaktoren og vekstfaktoren er 1, noe som utregninga over viser.

Fartøyregisteret

Om du kjenner til noen båter fra ditt hjemsted som har kvoter/deltakeradgang i lukket fiskeri, kan du gå inn på fartøyregistret. Du kan legge inn navn på fartøy, eller fiskeri-registreringsnummer eller kallesignal. Du vil da få et oppslag på det aktuelle fartøyet med en oversikt over tildelt årskvote for fartøyet. Du kan samtidig få oversikt over hvor mye av kvoten som er oppfisket av hvert enkelt fiskeslag. I tillegg får du oversikt over hvem som eier fartøyet. Lenke til Fartøyregisteret finner du nederst på sida.

Offentlige landingsopplysninger

Om du er interessert å vite hva forskjellige fiskefartøy lander av fangst daglig, kan du gå inn på nettsidene til Norges råfisklag. Der finner du en fane for offentlige landingsopplysninger der du kan søke opp opplysninger om ulike fartøy. Lenke til landingsopplysninger finner du nederst på sida.

Utbytte i en produksjonsprosess

Som elev på blått naturbruk vil du mest sannsynlig få lære om videreforedling av fisk.

Videreforedling betyr at fersk fisk prosesseres og/eller konserveres til ulike produkter. Eksempler på ulike konserveringsmetoder er at fisken omsettes videre som fersk, filet, frosset, røykt, tørrfisk, lutefisk, saltfisk eller klippfisk. I tillegg finnes det en rekke ferdigprodukter som lages av fisk.

I tillegg til å kjenne omregningsfaktoren er det viktig å kjenne til utbyttet i produksjonen. Godt utbytte er viktig for det økonomiske resultatet. Utbyttet er hvor mange prosent av vekta som er igjen etter en av disse prosessene, for eksempel ved sløying og hodekapping.

Oppgave 3

Regn ut utbyttet ved sløyinga og hodekappinga av fangsten i eksempel 1 over.

Løsning

Vi må altså finne ut hvor mange prosent 10 000 kg er av 15 000 kg. Da setter vi opp forholdet mellom tallene og multipliserer med 100 prosent.

10 000 kg15 000 kg·100 %=67 %

Dette hadde vi alt funnet ut i oppgave 1, for når fangsten har redusert vekta med 33 prosent, betyr det at det er 67 prosent igjen.

Slik kan du regne ut utbytte:

Utbytte i prosent =Vekt etter prosessVekt før prosess·100 %

Oppgave 4

Finn en formel for omregningsfaktoren basert på utbyttet.

Løsning

I oppgave 2 fant vi ut at produktet av omregningsfaktoren og vekstfaktoren er lik 1. Det betyr at

Omregningsfaktor·vekstfaktor=1

Siden vi får vekstfaktoren ved å dividere utbyttet med 100, kan vi skrive

Omregningsfaktor·utbytte100=1

Så multipliserer vi med fellesnevneren (100) på begge sider og deler på utbyttet etterpå.

Omregningsfaktor·Utbytte100·100  = 1·100Omregningsfaktor·Utbytte = 100Omregningsfaktor·UtbytteUtbytte = 100UtbytteOmregningsfaktor = 100Utbytte

Du kan lese mer om ulike produkter og regne på utbytte på disse sidene:

Fiskefilet
Saltfisk og klippfisk
Tørrfisk

Sist oppdatert 09.06.2020
Skrevet av Kyrre Pettersen og Bjarne Skurdal

Læringsressurser

Prosent og prosentvis vekst