Mikroorganismer
Mikroorganismer er små, levende vesener vi ikke kan se. De lever overalt og kan tilpasse seg ulike miljøer. De vanligste mikroorganismene er bakterier, sopp og virus.
Mikroorganismer er tilpasset ulike miljø. Noen liker høye temperaturer, andre liker lave. Noen trives med høy saltholdighet, andre trives når det er tørt, og noen liker høy pH.
De fleste mikroorganismer er ufarlige, men noen er sjukdomsframkallende. Disse er smittestoffer. De kan føre til sjukdom hos fisk, dyr og mennesker. Vi må hindre at disse kommer inn i oppdrettsanlegg, i hus til dyra eller i matvarer. Mikroorganismer som framkaller sjukdom, kalles patogene organismer.
Tre hovedregler for å bekjempe mikroorganismer er:
hold temperaturene lave (når det er mulig)
rydd og vask
senk pH (når det er mulig)
Bakterier
Bakterier er små organismer som består av éi celle. De formerer seg ved deling og kan dele seg hvert 20. minutt hvis miljøforholdene er gode. Bakterier er flinke til å beskytte seg selv. De produserer slim som legger seg i et beskyttende lag rundt cella. Dette kalles biofilm. Biofilmen gjør at bakteriene blir mindre påvirket av det ytre miljøet og kan formere seg trygt. Beskyttet under denne kan bakteriene leve i flere år.
Virus
Virus er enda mindre enn bakterier. I praksis er et virus bare arvestoff i en kapsel, og det kan ikke formere seg på egen hånd. Kapselen fester seg til overflata på cellene og sprøyter arvestoffet inn i cella. Det gjør at cella blir omprogrammert til å produsere nye virus. Til sist sprekker cella, og virusene slipper ut. Virus har forskjellig utseende.
Alger
Mikroalger er blant de minste levende organismene i vann. De kalles også planteplankton. De fleste er helt ufarlige, men noen produserer gift. Planteplankton er viktige produsenter og er mat for både dyreplankton og blåskjell. Dermed er de starten på næringskjedene i havet og i ferskvann. Når daglengden øker om våren, når temperaturen øker og næringsstoffer virvles opp fra bunnen, får vi algeoppblomstring. Alger i store mengder kan irritere gjellene på fisken så det blir vanskeligere å puste.
Tiltak mot smittespredning
Levende og friske dyr og fisk har et immunforsvar som forsvarer dyret mot sjukdom og smitte. Hud og fordøyelsessystem uten sår hindrer mikroorganismer i å komme inn i kroppen.
Men beskyttelsen holder ikke når smittepresset blir for høyt. Det betyr at dersom det er mange nok av mikroorganismene, vil de forårsake sjukdom selv hos dyr som i utgangspunktet er friske. Det er derfor avgjørende å holde mengden smittestoffer nede.
Hvis det bryter ut sjukdom blant dyra eller fisken, vil veterinæren innføre tiltak for å hindre videre spredning av smitten. Slike situasjoner krever ekstra oppmerksomhet om hygiene.
Smittesluse
For å hindre at bakterier og virus kommer inn i anlegg og driftsbygninger, benytter vi mange steder smittesluser. Her tar vi av oss sko og yttertøy og skifter til arbeidstøy som bare benyttes inne på anlegget. Vi vasker og desinfiserer hendene. Besøkende får låne fottøy eller bruker skoovertrekk.
Orden og reinhold
Ingen mikroorganismer kan leve dersom de ikke får næring. Fôrrester, ekskrementer, slim og annen skitt er mat for mikroorganismene. Godt reinhold er derfor viktig. Både utstyr, arbeidstøy og selve lokalene må vaskes jevnlig. God orden gjør det enklere å holde reint. Spyl eller skyll av den løse skitten med kaldt vann. Når dette er gjort, er det klart for å fjerne fast skitt og biofilm. Bruk gjerne en høytrykksspyler.
For å løse opp biofilmen må vi bruke såpe. Vi skumlegger flatene og spyler det vekk med høytrykksspyler etter endt virketid. Nå har vi fjernet det som beskyttet bakteriene, og de kan fjernes. Når vi skal vaske store flater, er det viktig å bruke en skumlanse og ei såpe som skummer godt. Legg på nedenfra og opp, så ser du hvor du har jobbet. Det er viktig å bruke rett konsentrasjon og la såpa virke lenge nok.
Til sist sprøyter vi hele området med desinfeksjonsmiddel. Dette skal ikke spyles vekk, men virke til det tørker inn. Sollys på rein overflate er også en god desinfeksjon, men denne metoden skal brukes i tillegg til og ikke i stedet for godkjent middel.
Personlig hygiene
Personlig hygiene omfatter kroppsvask, hårstell, vask av hender og negler og reine klær. Det hjelper lite å vaske og desinfisere utstyr om vi går rundt og tar i ting med skitne hender. Det er ingen ting som overfører så mye smitte som skitne hender. Vi må vaske hendene når vi beveger oss fra ei avdeling til ei annen, og etter toalettbesøk. God personlig hygiene er ikke minst viktig ved behandling av råvarer, enten det er snakk om mjølk, fiskefilet eller mer bearbeidede produkter.
Hva er forskjellen på reingjøring, desinfeksjon og sterilisering?
Reingjøring
Med reingjøring mener vi god vask med såpe og vann. Dette skal fjerne all fast skitt, fett og andre belegg. Reingjøring er første ledd i alt hygienearbeid, enten det er utstyr, klær eller hender som skal bli reine.
Desinfeksjon
Når vi desinfiserer, bruker vi fysiske eller kjemiske midler. Dette dreper mesteparten av mikroorganismene og reduserer vanligvis risikoen for smitteoverføring i tilstrekkelig grad.
Sterilisering
Noen arbeidsoperasjoner krever at utstyret er sterilt. Dette gjelder blant annet medisinsk utstyr som pinsetter og sprøyter. Sterilisering kan gjøres med varme, gass eller stråling. Utstyr som er sterilisert, må være pakket i tett emballasje slik at det ikke blir infisert av mikroorganismer i omgivelsene.
Oppgave
Hva kan du om hygiene og smitteavgrensing nå? Velg de riktige svarene eller påstandene.