Hopp til innhold
Fagartikkel

Helsesjekk av dyr

Helsesjekk er en grunnleggende og viktig arbeidsoppgave for alle som arbeider med dyr. Ansvarlige dyreholdere og dyrearbeidere er opptatt av topp helse på dyra sine og bruker daglig helsesjekk som nøkkelverktøy i drifta.

Helsesjekk er en grunnleggende og viktig arbeidsoppgave for alle som arbeider med dyr. Du omgås dyra daglig og er den som først vil oppdage forandringer. Dyra er prisgitt at vi er opptatt av helsa deres. Alle som arbeider med dyr, må kunne gjennomføre og dokumentere en enkel helsesjekk på dyr.

Å ha friske dyr har mange fordeler. Det forenkler arbeidet ditt, dyra blir gladere og får bedre velferd. Friske dyr er enkle å stelle, og de opplever ikke stress, frykt og smerte knyttet til behandlinger og selve sjukdommen. Du får mer penger i lommeboka fordi dyra yter bedre, og du taper ikke penger på lavere ytelse og høye sjukdomsutgifter. Du kan stolt levere kvalitet, og du gjør verdenssamfunnet en tjeneste ved å bruke mindre antibiotika og andre medisiner.

La helsesjekk bli en daglig rutine

Sett av tid til daglig helsesjekk. Dette er et nøkkelverktøy i drifta og vil spare deg og dyra for mye bekymring og vonde følelser.

For å kunne vurdere om et dyr er sjukt, må du først ha god kjennskap til hvordan friske dyr ser ut og oppfører seg. Gjør deg godt kjent med arten og med individet. Et sjukt dyr i naturen blir lett plukket ut som bytte av et rovdyr. Arter som er typiske byttedyr i naturen, vil derfor ofte gjøre alt de kan for å skjule sjukdom, også for deg. Atferdsendring er som oftest det første signalet på at et dyr er i ferd med å bli sjukt. Kjenner du dyret og arten godt, kan du raskt oppdage forandringer. Ta kontakt med noen med mer erfaring eller dyrehelsepersonell når du finner noe du er usikker på.

Bruk tid på gjøre dyret fortrolig med helsesjekk. Det er en stor fordel at dyret samarbeider under helsesjekk, og mindre bruk av tvang og holding er tryggere for deg og dyret. Bruk heller sikkerhetsutstyr som gjerder, bur og munnkurv. For deg som skal arbeide med farlige og ville dyr i dyrehager, vil trening på helsesjekk være en helt naturlig del av arbeidshverdagen og aktiviseringa av dyra.

Trinn 1 – se på dyret og omgivelsene

Start med å vurdere dyret fra avstand. Sjekk hvor dyret oppholder seg, og hvor aktivt det er. Se etter endring i aktivitet eller atferd, og se etter tegn på smerte. Oppholder dyret seg der det pleier? Sover det, selv om det pleier å være våken? Viser det unormal aggresjon eller frykt?

Vurder dyrets bevegelser. Er det jevne, symmetriske og uhemmede bevegelser? Setter dyret seg skjevt? Svømmer akvariefisken symmetrisk og normalt? Spiser dyret med bare ene sida av munnen? Beveger det seg sakte? Står det krumbøyd? Presser det for å tisse?

Sjekk om urin og avføring ser normalt ut. For pattedyr skal urin normalt være lys gul og uten blod eller smuss. Sjekk avføring for blod, slim eller parasitter. Lyst blod er fra endetarm, mørkt fra lenger inne i systemet.

Vurder også mat og drikkelyst. Sjekk drikkeskåler og trau. Har dyret drukket mer enn vanlig? Spiser det mindre eller velger andre fôrmidler?

Trinn 2 – dyret fra tipp til tupp

Nå kan du undersøke dyrets kropp fra tipp til tupp. Noen arter er lette å bruke hendene på, og dette vil gi deg mer informasjon. Små fugler og gnagere, eller arter som er farlige, må du undersøke på avstand. Gi dyret tid til å våkne skikkelig, dersom det sov da du kom. Bruk mat og godbiter slik at du får sett dyret fra flere vinkler og i bevegelse.

Du kan dele kroppen inn i tre hoveddeler: hodet, forkroppen og bakkroppen. Da observerer du dyret systematisk, og det er vanskeligere å overse noe. Ha et spesielt blikk for normal atferd og symmetri. Med symmetri menes det at noe er likt på begge sider. På dyret skal du da undersøke at hode og kropp er likt på begge sider. Du skal også se etter om bevegelser er like på begge sider. Om du får ta på dyret, kan du kjenne etter eller måle om dyret er muskelsatt likt.

Sjekk også gjennomgående for hevelse, rødhet, varme, smerte og nedsatt funksjon.

Tumor, rubor, calor, dolor et functio laesa er latin for hevelse, rødhet, varme, smerter og nedsatt funksjon.

Øyne

  • Øynene er like på begge sider.
  • Øynene er klare, kvikke, oppmerksomme og helt åpne.
  • Det er ingen blakking på overflata eller inne i øyet.
  • Øynene er våte, men ikke rennende, og uten puss eller slim.
  • Øynene har normal øyenfarge (kun albinodyr har røde øyne).
  • Det tredje øyelokket er så vidt synlig.
  • Det tredje øyelokket og slimhinna skal være rosa.
  • Øyelokket ligger korrekt og naturlig mot øyet.
  • Øyevippene peker utover.

Nese og pust

  • Neseborene skal være rene og tørre eller lett fuktige.
  • Pattedyr har ofte klar væske fra nesa. Dette er normalt, spesielt etter aktivitet eller at dyret har vært ute.
  • Nesa er uten puss.
  • Det er ingen rødme eller hevelse.
  • Pusten er jevn, uanstrengt og lydløs.
  • Pust vil variere mellom artene.
  • Rask eller tung pust er unormalt dersom det ikke har vært høy aktivitet. Pustebevegelse og frekvens øker ved anstrengelse.

Munn og nebb

  • Dyret har ikke dårlig ånde.
  • Tannkjøttet er friskt, jevnt, vått og rosa (kan ha pigmenter).
  • Sjekk for fremmedlegemer om mulig.
  • Tenner er hele og på rett plass. Se at tannrekkene møtes.
  • Sjekk at tennene ikke er for lange eller vokser skjevt.
  • Sjekk for tannstein.
  • Tennene er hvite eller nesten hvite.
  • Nebb er helt, ikke for langt eller skjevt.

Sirkulasjon og kapillær fyllingstid

Du kan sjekke sirkulasjonen i munnen hos dyr som lar seg håndtere. Da skal tannkjøttet bli hvitt/lyst rosa når du trykker på det og deretter rosa igjen etter et par sekunder. Dette kalles kapillær fyllingstid.

Unormal farge på slimhinnen kan indikere akutt sjukdom eller forgiftning. Tørre og hvite slimhinner er unormalt og må ses til av dyrehelsepersonell.

Video: Randi Helene Tillung / CC BY-SA 4.0

Ører

  • Ørene har normal holdning for arten/rasen.
  • Dyret beveger ørene eller hodet etter lyder.
  • Ørene er lys rosa og lukter "godt".
  • Ørene er rene, frie for puss og vond lukt fra øregang.
  • Ørene er uten skorper, klumper og sår.
  • Ørene er uten parasitter.
  • Det er ingen unormal, sammenfiltret eller overdreven hårvekst.

Klør, hover, poter

  • De er normale for arten/rasen.
  • De er hele og jevne.
  • Klør eller hover har passelig lengde.
  • De er uten sår eller sprekker.
  • De er uten hevelser eller rødme
  • Det er ingen misfarging eller blødning.
  • Dyret kan bevege seg normalt.
  • Dyret legger lik vekt på beina.

Hud, pels, fjør eller skjell

  • Huden skal være mjuk. Pels, fjør eller skjell skal være karakteristisk for arten.
  • Pels eller fjør skal være stelt og ikke være fettete, skitne eller klebrige.
  • At dyret ikke driver egenpleie, er ofte et tegn på sjukdom.
  • Bruk luktesansen din for å lete etter vond lukt.
  • Sjekk for sår, rødme, tørrhet, hovenhet, ujevnheter og varme.
  • Det skal være uten floker, klumper, rifter, hår- eller fjørløse partier, unormal pels/fjør.
  • Fisk kan miste farge i huden, få unormal farge eller miste skjell ved sjukdom.
  • Dyret er uten parasitter. Parasitter kan se ut som flass eller mørk sand som beveger seg.

Nå er også et godt tidspunkt for å se på eller kjenne etter symmetri.

Når du undersøker huden, kan du også sjekke om dyret er dehydrert, hvis det er mulig på arten eller individet. Løft forsiktig opp huden i nakken, og slipp den fort. Dersom huden virker seig og bruker tid på å komme på plass, er dyret trolig dehydrert.

Kjønnsåpninger

  • Kjønnsåpninger er normale for arten og kjønnet.
  • De er reine og uten tegn til avføring, puss eller tover.
  • Det er ingen tørre partier, rød hud, flass eller ujevnheter.
  • Sjekk eventuelt etter begge testiklene.
  • Det er ingen utflod eller puss fra forhud/vagina.

Buk og rygg

  • Det er ingen unormal fylling i buken.
  • Ryggen har ingen unormal krumning.
  • Jur eller patter er mjuke og jevne.
  • Sjekk jur eller patter for klumper, hevelse, rødme og ujevnheter.
  • Sjekk for brokk.

Halen og stjerten

  • Hale og stjert skal bæres på en måte som er typisk for arten, rasen og individet.
  • Sjekk for normal bevegelse.

Holdvurdering

Ta holdvurdering av dyret. Se hvordan du gjør det, i artikkelen om holdvurdering.

Kroppstemperatur

Vi tar normalt ikke temperaturen på dyra daglig, men det er viktig å vite normaltemperaturen for arten og individet. Du kan ikke måle feber ved å ta på dyret. Hvis du finner avvik, tar du kroppstemperaturen med febertermometer og sammenligner med dyrets normaltemperatur. Forhøyet temperatur viser at noe er galt, og at du må vurdere å tilkalle dyrehelsepersonell.

Du kan også vurdere om dyret er overopphetet eller nedkjølt på andre måter. Tegn på at dyret er nedkjølt, kan være at det skjelver, ruller seg sammen til en ball, søker varme eller blåser opp fjøra. Tegn på overoppheting kan være voldsom pesing, sikling, at dyret legger seg ned, ikke vil gå eller søker til skygge og kaldt underlag. Tynne, små dyr er mest utsatt for nedkjøling og runde/tunge dyr er mest utsatt for overoppheting. Dette kan raskt utvikle seg til å bli alvorlig eller livstruende for hunden. Førstehjelp er utstyr som tepper, dekken, varmelampe, varmeflaske, kjølematte og vått håndkle eller å flytte dyret til rett temperatur.

Diskusjon

  1. Gi noen eksempler på hva du har funnet på en helsesjekk.
  2. Hvordan kan helsesjekk påvirke dyrevelferd?

Nå skal du i gang med praktisk gjennomføring. Gå til Oppgaver til helsesjekk med dyr.

Relatert innhold

Fagstoff
Helsesjekk av hest

Kan du visitere hesten? Hva vil det si, og hvordan gjør man det? Å visitere betyr å kontrollere, og vi kontrollerer hestens helsetilstand daglig.

Oppgaver og aktiviteter
Holdvurdering av dyr

Holdvurdering er et nyttig verktøy i alle dyrehold. Det bidrar til god velferd, bedre helse, bedre prestasjon, lengre levetid og mer økonomisk drift.