Hopp til innhold

Oppgaver og aktiviteter

Holdvurdering av dyr

Holdvurdering er et nyttig verktøy i alle dyrehold. Det bidrar til god velferd, bedre helse, bedre prestasjon, lengre levetid og mer økonomisk drift.
En gammel minehund av rasen malinois. Hunden er i normalt hold. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Hva er hold og holdvurdering?

Ordet hold brukes til å beskrive om et dyr er for tynn, passelig eller for tykk.

Ordet holdvurdering beskriver metoder for å bedømme om dyrene er for tynne, i passelig hold eller for tykke.

Hvorfor må du mestre holdvurdering?

Å ha riktig hold har stor betydning for dyrevelferden. Endring i hold kan også gi en rask pekepinn på om dyret er i ferd med å utvikle sykdom eller har lav trivsel.

Dyrenes hold påvirker produksjonen, reproduksjonen, antall avkom, risikoen for fødselsvansker og helse. For dyr som skal prestere, slik som narkotikahunder, førerhunder, sledehunder og løpshester, er hold og muskelmasse en nøkkelfaktor. Høytytende produksjonsdyr som melkekyr og verpehøns må daglig bruke mye energi, og et dårlig hold vil raskt gå ut over ytelsen. Dyrets hold og energistatus gjennom året er trolig den enkeltfaktoren som i størst grad påvirker resultatet i helse, velferd, ytelse og produksjon. Du får bedre økonomi ved å sjekke at dyrene har riktig hold.

Du må kunne bedømme om et dyr får riktig mengde mat, ut i fra om de er i passelig hold. Bare ved å faktisk undersøke dyret kan du justere fôringen.

Oppgave 1: Lær deg holdvurdering ved hjelp av din egen hånd

Du kan selv lære deg å vurdere hold på mange slags dyr. Du må bruke øynene og hendene og faktisk berøre dyr for å ta en skikkelig holdvurdering. Bruk knyttneven din som begynneropplæring.

Ta også på mange ulike dyr. Det er lettest å lære seg teknikkene med å starte med store pattedyr.

På små pattedyr er prinsippene de samme. Hoftebein, ribbein og ryggrad skal kjennes, men ikke synes. På fugler kjenner du på ribbein og/eller brystbein. Brystbeinet skal kjennes, men ikke synes. På fisk må du først og fremst bruke synet.

To fingre som trykker lett på den delen av hånda som knytter sammen tommelen og håndflaten, på en knyttet neve. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

For tykk

Lukk øynene og trykk lett på den delen som knytter sammen tommelen og håndflaten. Den føles kjøttfull og elastisk, men samtidig fast. Det er vanskelig å finne noe bein når du trykker. Slik føles det når du trykker på brystkassen til et dyr med mye fett over ribbeina.




To fingre glir over oversiden av en hånd med knyttet neve. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Lag en knyttneve og la fingrene gli over håndbaken. Slik kjennes det ut når du lar hånden gli over brystkassen til et tykt dyr.











To fingre glir over nederste og lengste del av fingrene på en knyttet neve, like over knokene. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Passelig

Lag knyttneve. La fingrene gli over nederste og lengste del av fingrene, like over knokene. Legg merke til at du kjenner hver finger, men at det er ganske jevnt, og du føler et mykt lag mellom skjelettet og huden. Slik kjennes det ut når du lar hånden gli over brystkassen til et dyr som er i normalt hold.





To fingre glir over knokene på en knyttet neve, altså det nederste leddet mellom fingrene og hånden. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

For tynn

La fingrene gli over knokene på knyttneven, altså nederste leddet mellom fingrene og hånden. Legg merke den harde og ruglete følelsen. Når du lar hånden gli over brystkassen til et tynt dyr, vil du kjenne at ribbeina er utstikkende og distinkte.



Oppgave 2: Ta holdvurdering på aktuelle dyrearter

  1. Finn holdvurderingsskjema for aktuelle dyrearter.
  2. Ta holdvurdering på dyrene. Se og kjenn.
  3. Skriv ned kjennetegn på individ og hvilket hold du vurderer dyret til.
  4. Sammenligne din vurdering med medelevers vurdering.
  5. Fikk dere lik holdvurdering? Hvorfor fikk dere eventuelt ulik holdvurdering?
  6. Hva kan være mulige årsaker til at holdet er ulikt mellom dyrene?
  7. Hvordan må fôringen justeres?
  8. Hvilke praktiske løsninger må til for at dyret skal få riktig fôring? Må dyret flyttes?
  9. Hvorfor skal vi ta holdvurdering framfor å veie dyret?
  10. Er det fordeler med at du selv kan ta holdvurdering, framfor å måtte spørre en ekspert?
  11. Hvorfor skal holdvurdering alltid være en del av rutinemessig helsesjekk?

Relatert innhold

CC BY-SASkrevet av Randi Helene Tillung.
Sist faglig oppdatert 25.03.2020

Læringsressurser

Arbeidsoppgaver for dyrefagarbeideren