Høsting av eng

Vi skiller mellom direktehøsting, der fôret blir høstet og fraktet av jordet for konservering i samme arbeidsoperasjon, og to-trinnshøsting, der graset først blir slått, for å så få noe tørketid på bakken før det samles opp og fraktes av jordet.

På de varmeste delene av Østlandet, som har lengst vekstsesong, kan vi rekke tre, kanskje fire slåtter på en sesong. I kaldere deler av landet er vekstsesongen kortere, og vi rekker kanskje bare en eller to slåtter. Hvilket vekststadium vi slår graset på, avhenger av to ting: Hvor energirikt fôr vi ønsker oss, og hvor mye fôr vi trenger. Jo tidligere vi slår graset, jo mer energirikt er det. Venter vi lenger før vi slår, får vi en større mengde fôr, men lavere energiinnhold.

Et begrep vi ofte hører i forbindelse med slåttetidspunkt, er "skyting". Vi snakker om å slå før, under eller etter skyting. Skyting er når graset setter frøaks i toppen. Å produsere og modne frø er energikrevende for graset, og fra skyting og utover vil energiinnholdet derfor synke. Produserer vi for eksempel grovfôr til høytytende melkekuer, ønsker vi gjerne å slå enga litt før skyting eller akkurat ved skyting for å få et høyt energiinnhold i fôret. Samtidig vil mengden fôr på ei høsting være større hvis vi venter med å slå til etter skyting, enn om vi slår før. Hvilket slåttetidspunkt vi velger, avhenger altså av hva vi har behov for.

I tillegg til vekststadium på graset er slåttetidspunktet avhengig av været. Vi vil ikke slå når det regner, eller når det er meldt regn før vi får graset bort fra jordet, fordi det gir et våtere fôr enn nødvendig. Skal vi i tillegg bakketørke grovfôret, altså la det ligge på bakken ei stund etter at det er slått, for at det skal tørke, ønsker vi fint vær i dagene graset skal ligge ute.

Når enga høstes, bruker vi ei rekke ulike maskiner og utstyr. Hva vi bruker, avhenger av hva slags grovfôr vi skal produsere, og hvordan det skal konserveres. Forskjellige former for to-trinnshøsting er det vanligste, men noen velger å direktehøste. Vi skal se nærmere på noen maskiner og utstyr til grashøsting.

Direktehøsting

Å direktehøste betyr at vi slår og samler opp graset i samme operasjon og kjører det direkte av jordet for konservering. Da bruker vi en fôrhøster/slaghøster koblet på traktoren. Den slår graset og blåser det direkte opp i en henger som henger etter traktoren. Videre blir graset kjørt til konservering i silo. Ved denne høstemetoden tørkes ikke graset noe før det konserveres, og vi må ha et opplegg for oppsamling av silosaft/pressaft som vil renne av fra siloen fordi det er så mye fuktighet i graset.

To-trinnshøsting

To-trinnshøsting betyr som nevnt at graset først blir slått, for å så ligge og fortørke på jordet, før det presses eller høstes. Til dette brukes en rekke ulike utstyr og maskiner.

Slåmaskin

Først må vi slå enga. Dette gjør vi med slåmaskiner festet på traktoren. Det finnes mange ulike typer slåmaskiner, med ulike finesser og funksjoner og av ulik størrelse.

Sprederive

Etter at graset er slått, kan vi kjøre over med ei sprederive. Ei sprederive henger etter traktoren og løfter opp, snur og sprer graset utover slik at det tørker jevnere, bedre og raskere. Om vi velger å kjøre over med sprederive eller ikke, avhenger av hvor tørt fôr vi ønsker, og hvor fort vi ønsker at det skal tørke. Hvis vi for eksempel skal tørke fôret til høyensilasje eller høy, er det lurt å spre det, for å få bedre tørk. Skal vi lage surfôr, som er våtere, er det ikke sikkert det er nødvendig å spre graset.

Samlerive

Når graset har fått ønsket tørrstoffprosent (altså tørket så mye som vi ønsker) og skal pakkes eller plukkes opp fra jordet, samles det i ranker med ei samlerive. Samleriva henger etter traktoren og har rotorer som roterer med tinder som raker graset sammen i ranker. De kommer i ulike størrelser/bredder, avhengig av om de har en, to eller fire rotorer. Hvor bred samlerive vi kjører med, kommer an på hvor mye gras vi vil samle i hver ranke, og det igjen kommer an på hva slags utstyr vi skal kjøre med etterpå.

Pressing

Den vanligste formen for lagring av grovfôr er fortsatt å presse det til baller.

Til produksjon av surfôr er rundballer den vanligste formen. Ei rundballepresse henger etter traktoren, plukker opp graset fra jordet og presser det til rundballer. Når rundballen har fått ønsket størrelse, legges det på netting eller breiplast for å holde ballen sammen. For at grovfôret skal kunne konserveres og lagres, pakkes rundballene inn i flere lag plast etter pressing. Dette kan gjøres med en separat rundballepakker på en annen traktor, eller det kan gjøres i en og samme operasjon, hvis vi kjører med ei kombipresse, som både pakker rundballen og legger plast på etterpå. Ballene pakkes en og en og legges igjen på jordet. Derfra må de hentes med traktor og stables der de skal lagres.

Et alternativ til rundballe er bigball. Dette er store firkantballer som presses med bigballpresse. Her blir graset presset sammen i flak og bundet sammen med tråd for å holde ballen sammen. Etterpå plastpakkes og lagres bigballene på samme måte som rundballene. Disse ballene blir ofte brukt til høyensilasje til hest. Vi kan også presse små firkantballer som ikke plastpakkes. Til dette bruker vi ei firkantballepresse. Da er vi avhengige av at graset er tørt nok til å kunne lagres uten å pakkes inn. Høy til hest blir ofte presset i små firkantballer.

Høsting med finsnitter, lessevogn eller snittevogn

Som alternativ til å lagre surfôr i baller pakket i plast kan vi legge fôret i silo. Da plukker vi opp graset i rankene etter samleriva fra jordet uten å pakke det og kjører det til siloen for konservering. Det blir vanligere og vanligere å legge surfôret i plansilo. I en plansilo legges avlinga i stakk/haug og dekkes med plast. Dette sparer mye plast sammenligna med å pakke fôret i baller, og det er en effektiv måte å høste og konservere store mengder fôr på.

En metode for å få graset fra jordet og til siloen er å høste det med en selvgående finsnitter. Dette er en stor maskin som plukker opp graset i rankene, snitter/kutter det i små biter og blåser det videre over i en henger som kjøres med traktor ved siden av finsnitteren. På vei gjennom finsnitteren kan fôret også tilsettes ensileringsmidler. Det er vanlig at det er flere traktorer med hengere i sving, slik at det alltid er en henger ved siden av finsnitteren, mens andre tømmer lasset i plansiloen. Dette er en veldig effektiv metode for å høste inn graset, og vi kan rekke over store arealer på kort tid. Samtidig er dette stort og dyrt utstyr, og det krever mange folk i arbeid samtidig.

Alternativer til selvgående finsnitter kan være lessevogn eller snittevogn. Dette er hengere som henger bak på traktoren, og som plukker graset fra jordet direkte opp i hengeren og kjører det videre til siloen. Dette krever mindre utstyr og investeringer og færre folk i sving, men er langt fra like effektivt som å kjøre med finsnitter.

Tenk igjennom, og diskuter med medelever:

• Hvilke slåttetidspunkt ville du valgt til melkeku, ammeku, sau og hest? Begrunn svaret.

• Hvis du hadde to hester du skulle kjøpe fôr til, hva slags type grovfôr, og hvilken konserveringsform ville du valgt? Begrunn svaret.

• Hvis man har melkeku og skal produsere surfôr, hvorfor tror du det er slik at ikke alle velger å høste det med finsnitter og lagre fôret i silo, når vi har lært at det er det mest effektive?

I denne artikkelen er det omtalt flere typer redskap.

• Sett opp ei liste over redskapene som er nevnt i artikkelen.

• Skriv ned hva de enkelte redskapene brukes til.

• Søk på internett etter bilder og filmer som viser de ulike redskapene i bruk.