Hva er eng og beite?
God kvalitet på grovfôret er viktig for ha god økonomi i husdyrholdet. I Norge er det totale jordbruksarealet på 9,86 millioner dekar (2020), hvorav eng og beite utgjør 6,6 millioner dekar (67 prosent). Arealet for eng og beite på fulldyrka mark i Norge har gått svakt ned etter 1999, mens arealet for overflatedyrket innmarksbeite har vært stabilt i den samme perioden.
Innmarksbeite
I gamle dager var all eng naturlig eng, og det meste av fôret ble høstet her, utenfor den dyrkede jorda. Den dyrkede jorda måtte brukes til jordbruksvekster som korn og etter hvert potet. I dag benyttes naturlig eng til beite der det ikke kan høstes maskinelt, og den er bevokst av ville, flerårige grasarter og urter. I 2020 var innmarksbeitet i Norge på 1,58 millioner dekar.
Overflatedyrket eng
Dette er grasmark som er bearbeidet i det øvre jordlaget og gjødslet opp, men ikke pløyd, slik at gras har overtatt som hovedvegetasjon. Den er påvirket gjennom beiting og er ofte gammel eng. Arealet overflatedyrket eng i Norge er lite, og det utgjorde 0,21 millioner dekar i 2020.
Fulldyrket eng
Fylldyrket eng er kultureng med pløying, drenering, gjødsling og høsting. Slike enger er utsatt for intensiv drift, forsuring, pakking og mangelfull drenering. Sådde grasarter og engbelgvekster taper ofte i konkurransen med ugras og villgras, og engene må derfor pløyes om og sås igjen i begrensede intervaller. Fulldyrket eng er den engtypen vi har mest av i Norge, med 4,80 millioner dekar i 2020.
Diskuter
Hvordan har beiting og høsting av fôr påvirket kulturlandskapet der dere bor?
Kjenner dere noen eksempler på at kulturlandskapet har endret seg som følge av endringer i måten husdyrholdet drives på?
Relatert innhold
Det finnes ulike måter å høste og konservere grovfôr på. Engvekster kan lagres som høy, silo eller rundballer.