Thai og norsk

Se nærmere på disse fagbegrepene før du leser teksten:

Fonologi

Fonologi er læren om ulike lyder i språket.

Vokaler

Vokaler er språklyder der luftstrømmen går fritt gjennom munnen. Den blir ikke stoppet av lepper, tunge eller tenner – for eksempel: a, e og i.

Konsonanter

Konsonanter er språklyder som blir laget ved at tunge, tenner eller leppe stopper luftstrømmen. Eksempler på konsonanter er m, g og p.

Stavelser

Vi kan dele ord opp i stavelser. Stavelsene skaper rytme i det muntlige språket. Du kan klappe en stavelse. For eksempel har ordet "skole" to stavelser: sko og le. Ordet "hund" har én stavelse, mens ordet "mobiltelefon" har fem stavelser: mo, bil, te, le og fon.

Subjekt

Subjektet er den som utfører en handling i en setning. I setningen Mali drikker vann (มาลีดื่มน้ำ) er "Mali" subjekt.

Verbal

Verbalet er setningsleddet som forteller hva som skjer i setningen. Verbalet er alltid et verb. I setningen Mali drikker vann er "drikker" verbalet.

Objekt

Objektet i en setning er den eller det handlingen er rettet mot. I setningen Mali drikker vann er "vann" objektet.

Syntetiske språk

I syntetiske språk kan mye informasjon bli samlet i ett langt ord. Eksempel: På tyrkisk kan "kitaplarımızda" bety "i våre bøker". Her har man mye informasjon i ett ord: kitap = bok, lar = våre (eierskap), ımız = i, da = posisjon (hvor).

Analytiske språk

I analytiske språk blir mange ulike ord brukt for å gi informasjon, i stedet for å bruke lange ord med mange betydninger. Thai bøyer ikke verb i tid eller substantiv i tall. Det er et eksempel på et analytisk språk.

Cirka 20 millioner mennesker har thai som førstespråk (Husby, 2024, s. 249). Akkurat som norsk har thai mange dialekter. I thai finnes det også ulike måter å snakke på, avhengig av hvem du snakker til, og hvor høflig du vil være. Ordene en person velger å bruke på thai, avhenger mye av statusen til både den som snakker og den som blir snakket til.

Skriftsystem

Norsk bruker det latinske alfabetet. Hver bokstav i det latinske alfabetet representerer en lyd. Ord blir satt sammen av bokstaver, og mellom hvert ord er det luft. Norsk skiller setninger med komma og punktum.

Thai bruker et stavelsesalfabet. Det betyr at hver bokstav ikke representerer en lyd, men en stavelse, altså en konsonantlyd + en vokallyd. En viktig forskjell mellom norsk og thai er at thai ikke har mellomrom mellom ord og ikke bruker punktum eller komma. Thai bruker luft mellom setninger (Husby, s. 249). For eksempel vil den norske setningen En gang gikk jeg til byen for å besøke bestemoren min bli oversatt slik: ครั้งหนึ่งฉันไปเมืองเพื่อเยี่ยมยาย.

Fonologi – lyder

Vokaler

En likhet mellom norsk og thai er at begge språkene har mange vokaler. Men det betyr ikke at de har de samme vokalene. For eksempel har thai mange vokaler som blir uttalt bak i munnen, som norsk ikke har.

Norsk har tre vokaler som blir uttalt med runde lepper: y, u og ø. Disse tre vokalene har ikke thai. Derfor må de med thai som førstespråk som vil lære norsk, øve på nettopp disse tre vokalene.

Konsonanter

De norske konsonantlydene /r/ og /l/ er vanskelig for dem med thai som vil lære norsk hvis disse lydene står på slutten av et ord. Grunnen er at thai bare kan ha disse to konsonantlydene først i ord. Mange med thai som førstespråk vil derfor ikke ha problemer med å si "regn" og "like", men med å si "bil", "bar", "far" og så videre. Ofte vil uttalen av /l/ og /r/ her likne en /j/.

Stavelser

Thai og norsk har forskjellige stavelsessystemer. Norsk kan ha veldig mange konsonantlyder (K) etter hverandre i starten av en stavelse. Ordet "skrive" har for eksempel en stavelse med tre konsonantlyder i starten (KKKV).

Thai har et enklere system med (K)KV(V)K. Mange som har thai som førstespråk, synes det er vanskelig å uttale så mange konsonanter etter hverandre. "Norsk" kan for eksempel bli til "nok".

I tillegg kan vi ta med at thai ofte har korte ord, mens det er mange lange ord i norsk. Det kan være uvant for dem med thai som førstespråk å bruke så lange ord.

Thai er et tonespråk

I thai er det veldig viktig hvordan stemmen går opp eller ned når man sier et ord. Thai er et tonespråk. Hvis du ser på illustrasjonen over, ser du at de fem ordene blir skrevet med like bokstaver, og de har like lyder. Det eneste som skiller ordene, er om stemmen går opp eller ned.

Et annet eksempel er disse to ordene:

• ไกล ("glaaj") betyr "langt". Når du sier dette ordet, skal stemmen din gå litt ned mot slutten.

• ใกล้ ("glaaj") betyr "nær". Dette ordet høres nesten likt ut som det første, men forskjellen er at stemmen din skal gå opp mot slutten.

Selv om ordene høres nesten like ut, betyr tonen forskjellen mellom "langt" og "nær". Dette viser at tonen er viktig i thai for å forstå hva ord betyr.

Thai viser tone skriftlig ved å ha små tegn over bokstavene.

Norsk har litt toner

Norsk er ikke et tonespråk. Likevel er det noen få ord der bare tonen er forskjellen i uttale. For eksempel for å skille mellom verb og substantiv:

• Fallet (การตก). Når du sier dette substantivet, går du litt opp på slutten (østnorsk).

• Falle (ตก). Når du sier verbet, går du litt ned mot slutten (østnorsk).

Syntaks-setninger

En likhet mellom norsk og thai er at de begge er SVO-språk. Det betyr at subjektet står først, så verbalet og etterpå objektet. Et eksempel er setningen Adam spiser pizza: "อดัมกินพิซซ่า".

V2-språk

En forskjell mellom norsk og thai er at norsk skal ha verbet på andreplass når et annet ledd enn subjektet står først i setningen, slik som i setningen Nå spiser Adam pizza: ตอนนี้อดัมกำลังกินพิซซ่า. Dette kaller vi for V2-regelen. Altså: Verbet skal alltid på andreplass i fortellende helsetninger på norsk. Mange med thai som førstespråk vil si Nå Adam spiser pizza.

Subjektstvang

Norsk har noe som heter subjektstvang. Det betyr at alle setninger må ha et subjekt. Et eksempel er setningen Jeg liker mat. Det går ikke an å si "liker mat". Når en setning ikke har et tydelig subjekt, blir ordet "det" til subjekt: Det regner.

Thai har ikke subjektstvang. Mange med thai som førstespråk skriver norske setninger uten subjekt, og det-setninger kan være spesielt vanskelige.

Morfologi – ordklasser

En viktig forskjell mellom norsk og thai er at norsk er mer syntetisk enn thai.

Syntetiske og analytiske språk

Hvis du studerer illustrasjonen over, finner du thai helt til høyre. Det er altså et veldig analytisk språk. Typisk for analytiske språk er at de har mange korte ord og lite bøyninger. For eksempel blir verken substantiv eller verb bøyd på thai.

Norsk er mer syntetisk enn thai. Vi kan se på substantivet "katt" i denne setningen: Jeg har en katt, og han har to katter. Har du sett kattene hans? (ฉันมีแมวหนึ่งตัว เขามีแมวสองตัว) (คุณเคยเห็นแมวของเขาไหม). Som du ser, bøyer norsk substantivet "katt" i både tall (katt – katter) og bestemthet (katter – kattene).

I thai står substantivet i samme form hele tiden. Substantivet แมว betyr "katt" og vil aldri endre form. Thai bruker i stedet små ord vi kaller klassifikatorer og kvantifikatorer som viser hvilken type substantiv det er, og hvor mange det er av noe (Husby, s. 263).

Derfor må de som har thai som førstespråk, øve mye på å bøye substantiv i tall og bestemthet og verb i tid.

Dette er viktig å øve på hvis du har thai som førstespråk:

• vokalene y, u og ø

• konsonantene l og r

• å kunne si mange ulike konsonantlyder etter hverandre (språk: S-P-R-Å-K)

• V2-regelen

• subjektstvang

• å bøye verb i tid

• å bøye substantiv i tall og bestemthet