Arabisk og norsk

Se nærmere på disse fagbegrepene før du leser teksten:

Fonologi

Fonologi er læren om ulike lyder i språket.

Vokaler

Vokaler er språklyder der luftstrømmen går fritt gjennom munnen. Den blir ikke stoppet av lepper, tunge eller tenner. Eksempler på vokaler er A, E og I.

Konsonanter

Konsonanter er språklyder som blir laget ved at tunge, tenner eller leppe stopper luftstrømmen. Eksempler på konsonanter er M, G og P.

Setningsledd

Setningsledd er en del av en setning. Leddet kan bestå av ett eller flere ord. Setningen Gutten spiste et kokt egg (مسلوقة بيضة أكل الولد) har tre setningsledd: "Gutten" er subjekt, "spiste" er verbal, og "et kokt egg" er objekt.

Subjekt

Subjektet er ofte setningsleddet som viser hvem eller hva som gjør noe: Nina kjøpte skjerfet i går (أمس الوشاح اشحرت نينا). I denne setningen er "Nina" subjektet.

Verbal

Verbalet er setningsleddet som viser handling: Nina kjøpte skjerfet i går. I denne setningen er "kjøpte" verbalet.

Objekt

Objektet er setningsleddet handlingen er rettet mot: Nina kjøpte skjerfet i går. I denne setningen er "skjerfet" objektet.

Omtrent 300 millioner mennesker har arabisk som førstespråk, men mange har det også som andrespråk (Dorren, 2021, s. 283). Koranen er skrevet på arabisk. Derfor blir språket sett på som hellig i islam. Det er et semittisk språk, som er i slekt med tigrinja, amharisk og tigre.

Standardarabisk og arabiske dialekter

Arabisk er førstespråk til mennesker helt fra Sudan til Irak. Det er derfor stor forskjell på dialektene til dem som snakker arabisk.

Men alle som snakker arabisk, lærer samme type arabisk på skolen. Dessuten blir arabisk brukt i aviser over hele den arabiske verden. Denne formen for arabisk heter standardarabisk. Standardarabisk har forandret seg lite og likner mye på språket Koranen ble skrevet på på 600-tallet.

Hvis vi sammenlikner språkene arabisk og norsk – hva er de aller viktigste forskjellene vi må legge merke til?

Skriftsystem

Det arabiske alfabetet har 28 tegn. I motsetning til norsk blir det skrevet fra høyre til venstre. Det er vanlig å ikke markere korte vokaler i arabisk skrift. Dessuten har ikke arabisk noe skille mellom små og store bokstaver.

Fonologi – lyder

Vokaler

Mange med arabisk som førstespråk synes vokalene er noe av det vanskeligste å lære seg i norsk. Årsaken kan være at arabisk har så få vokaler. I arabisk er det nemlig bare tre, mens norsk har ni!

• Vokaler i arabisk: A, I og O

• Vokaler i norsk: A, E, I, O, U, Y, Æ, Ø og Å

Det betyr ikke at de med arabisk som førstespråk bare bruker tre vokaler når de snakker. For eksempel blir a-en av og til uttalt som æ og av og til som e i arabiske ord. I tillegg har ikke arabisk har ikke lydene y, ø og u. Disse lydene kan derfor være vanskelige for en arabisktalende som skal lære seg norsk.

Derfor vil kanskje en med arabisk som førstespråk skrive: Jeg er sik. Jeg har fiber i stedet for Jeg er syk. Jeg har feber. Årsaken er at hen har problemer med å høre forskjell på i, e og y.

Konsonanter

Arabisk har 28 konsonanter, altså mange flere enn de 20 konsonant-lydene i norsk. Men arabisk har ikke lydene g, p og v. Derfor kan det være vanskelig for dem med arabisk som førstespråk å si ord som "gris" (خنزير), "pai" (فطيرة) og "vann" (ماء).

Syntaks – setninger

Norsk er et leddstillingsspråk uten kasus. Det betyr at norsk har ganske strenge regler for hvilken rekkefølge ordene skal komme i. I fortellende helsetninger har vi SVO-ordstilling. Det betyr at subjektet skal stå før verbalet, mens objektet skal stå etterpå (Nina kaster ballen).

Arabiske dialekter har ofte SVO-ordstilling, akkurat som norsk. I dialektene er det lite kasus, i likhet med norsk. Men i standardarabisk er det en VSO-ordstilling (Kaster Nina ballen). Standardarabisk har tre kasus.

V2-regelen

Et særtrekk ved norsk er det som heter V2-regelen. Det betyr at på norsk skal verbet stå på andreplass i fortellende helsetninger:

• Adam spiser pizza i dag. (- اليوم بيحزا يأكل آدم).

• I dag spiser Adam pizza. (بيحزا آدم يأكل اليوم).

Som du ser, beholder verbet "spiser" andreplassen når adverbialet "i dag" flytter fram på førsteplass. Slik er det ikke på arabisk. Derfor kan du ofte høre personer som har arabisk som førstespråk si I dag Adam spiser pizza.

Tegnsetting

Norsk har strenge regler for når det skal være punktum og komma i en setning. Slik er det ikke i arabisk. Derfor synes mange med arabisk som førstespråk at det er vanskelig å forstå hvor de skal sette punktum, og hvor de skal sette komma.

Ordklasser

Substantiv

På norsk kan et substantiv stå i bestemt eller ubestemt form. Når ordet er ubestemt, har vi vanligvis den ubestemte artikkelen (en, ei eller et) foran. Når det står i bestemt form, har vi endelsen -en, -a eller -et bakerst. Hvilken artikkel og endelse du skal bruke, avhenger av kjønnet:

Hankjønn: En gutt (ubestemt) – gutten (bestemt)

Hunkjønn: Ei jente (ubestemt) – jenta (bestemt)

Intetkjønn: Et hus (ubestemt) – huset (bestemt)

På arabisk blir bestemt form laget ved at artikkelen el/l blir satt foran substantivet. Ordet bāb (باب) betyr "dør", mens "døra" (الباب) blir skrevet slik: l-bāb. Substantivet endrer altså ikke form, slik det gjør på norsk.

På arabisk er det ikke vanlig å bruke ubestemt artikkel (en, ei eller et) foran substantivet i ubestemt form. Derfor vil mange med arabisk som førstespråk si : Jeg kjenner gutt. Der er gutt. (أأرر لدا. هذا هو الولد).

Verb

På norsk er det tre måter å fortelle om fortid på. I eksemplene under er det verbene spiste, har spist og hadde spist som forteller om fortid:

• Jeg spiste middag (preteritum).

• Jeg har spist middag (presens perfektum).

• Jeg hadde spist middag (preteritum perfektum).

Slik er det ikke på arabisk. Der blir det bare brukt én form av verbet for å fortelle om fortid (l-ma:di). Derfor er det vanlig at arabisktalende blander sammen de ulike måtene å lage fortid på. Særlig vanlig er det å blande preteritum og presens perfektum. Eksempler kan være:

• Jeg spiste middag allerede.

• Jeg har spist i går.

Dette er det spesielt viktig å øve på om du har arabisk som morsmål:

• norske vokaler, spesielt Ø, Y og U

• V2-regelen

• tegnsetting, spesielt punktum etter helsetning

• bestemthet

• forskjellen på preteritum og perfektum