Kurmandsji og norsk
Se nærmere på disse fagbegrepene før du leser teksten:
- Subjekt
- Subjektet er den som utfører en handling i en setning. I setningen Azad drikker vann (Azad avê vedixwe) er "Azad" subjekt.
- Verbal
- Verbalet er det som skjer i setningen. Verbalet er alltid et verb. I setningen Azad drikker vann er "drikker" verbalet.
- Objekt
- Objektet i en setning er den handlingen er rettet mot. I setningen Azad drikker vann er "vann" objektet.
- Fortellende hovedsetninger
- Fortellende hovedsetninger er de vanligste setningene som ikke er spørsmål eller leddsetninger. Vi bruker disse for å fortelle noe: Silva spiser og Jeg må sove.
- Fonologi
- Fonologi er læren om lydene i et språk.
- Syntaks
- Syntaks er regler for hvilken rekkefølge ordene i en setning skal komme i.
- Konsonant
- Konsonanter er språklyder som blir laget ved at tunge, tenner eller leppe stopper luftstrømmen. Eksempler på konsonanter er m, g og p.
- Vokal
- Vokaler er språklyder der luftstrømmen går fritt gjennom munnen. Den blir ikke stoppet av lepper, tunge eller tenner. Eksempler på vokaler er a, e og i.
Kurmandsji er ett av flere språk kurderne snakker. I tillegg snakker kurderne språkene sorani, palewani, zazaki og gorani (Eriksen, 2019. s. 106).
Kurmandsji har vært et undertrykt språk i lang tid. I Tyrkia har situasjonen blitt bedre de siste årene, men i Syria er det fortsatt veldig dårlig. Derfor er mange som har kurmandsji som førstespråk mer vant til å lese og skrive på tyrkisk og arabisk enn på kurmandsji.
Hvis vi sammenlikner språkene kurmandsji og norsk – hva er de viktigste likhetene og forskjellene?
Skriftsystem
Kurdiske språk blir skrevet med ulike alfabeter, både det latinske, det arabiske og det kyrilliske. Mange av innvandrerne som bor i Norge, kommer fra Tyrkia og Syria, og de vil være vant med det latinske alfabetet. Kurmandsji blir oftest skrevet med latinsk alfabet og har 8 vokaler og 23 konsonanter.
Fonologi – lyder
Vokaler
Kurmandsji har åtte vokaler, og de fleste av dem likner på norske vokaler. Men lydene ø, y og u, som vi lager med runde lepper på norsk, finnes ikke i kurmandsji. Derfor kan disse lydene være vanskelige for dem som har kurmandsji som førstespråk.
Kurmandsji har både korte og lange vokaler, akkurat som norsk. Men i kurmandsji blir ikke disse forskjellene brukt til å lage ulike ord. På norsk betyr for eksempel "pen" og "penn" to forskjellige ting, fordi det første ordet har lang vokal og det andre har kort vokal.
Dette kan gjøre det vanskelig for de med kurmandsji som førstespråk å høre forskjellen på korte og lange vokaler, og det kan også føre til problemer med å skrive riktig. Det kan være nødvendig å øve på forskjellen mellom enkel og dobbel konsonant.
Stavelsesstruktur
Norsk kan ha mange konsonanter etter hverandre. I ordet "skrive" er det for eksempel tre konsonanter først i ordet: S-K-R. I kurmandsji går det bare an å ha to konsonanter først i ordet (Husby, 2024, s. 73). Derfor vil mange med dette språket som førstespråk, bruke vokaler for å gjøre ordene enklere å si: Sikrive.
Disse "hjelpevokalene" kan også vise seg i skriftlig.
Syntaks – setninger
Kurmandsji er et SOV-språk. Det betyr at subjektet skal stå først, så objektet, mens verbet skal stå til slutt: Jeg frokost spiser (Ez taştê dixwim). Norsk er et SVO-språk: Jeg spiser frokost (Husby, s. 73, 2024). Det er ikke uvanlig at de med kurmandsji som førstespråk, skriver verbalet først i setninger og ikke har med subjekt i det hele tatt.
Når vi sammenlikner setninger, ser vi alltid på fortellende hovedsetninger.
V2-regelen
Både kurmandsji og norsk kan ha andre setningsledd enn subjektet først i setningen. Men verbet skal ikke stå på samme plass i norsk og kurmandsji.
På norsk kan du si I dag spiste jeg frokost. I denne setningen er "i dag" adverbial og "spiste" verbal. Her kan du legge merke til noe som er spesielt med norsk: Verbalet (spiste) står på andreplass i setningen, mens subjektet (jeg) står på tredjeplass. Dette kaller vi V2-regelen, og den er uvanlig i andre språk i verden.
Kurmandsji har ingen V2-regel. Når et annet setningsledd enn subjektet står først, vil subjektet stå på andreplass. Det er derfor vanlig å høre setninger som I dag jeg spiste frokost av en med kurmandsji som førstespråk.
Nekting på norsk
På norsk brukes ordet "ikke" for å uttrykke nekting: Jeg er ikke sur. Dette ordet gjør at setningen betyr det motsatte av Jeg er sur. Det er strenge regler for hvor dette ordet skal stå i setninger.
I helsetninger med subjektet først, skal "ikke" stå etter verbalet. Verbalet i setningen under er "studerer":
Jeg studerer ikke. (Ez naxwînim.)
I helsetninger med et annet ledd enn verbalet først skal det stå etter subjektet. Subjektet i setningen under er "jeg".
Nå studerer jeg ikke. (Niha ez naxwînim.)
I leddsetninger skal "ikke" stå etter subjektet (jeg):
Fordi jeg ikke studerer, bor jeg hjemme. (Ji ber ku ez naxwînim, ez li malê dijîm.)
Nekting på kurmandsji
Kurmandsji har en helt annen måte å lage nekting på. I stedet for å vise nekting med et eget ord, brukes prefikset -na på verbet.
For eksempel skriver du "Jeg studerer" slik:
Ez dixwînim
"Jeg studerer ikke" på kurmandsji er:
Ez naxwînim.
Nekting blir altså laget ved å erstatte prefikset i verbet med - na.
For dem som har kurmandsji som førstespråk, kan det ta lang tid å lære inn alle reglene for hvor "ikke" skal stå på norsk.
Ordklasser
Verb
Bøying av verb
På norsk blir ikke verb bøyd etter person og tall. Det heter: Jeg leser, du leser, de leser. På kurmandsji endrer verbet seg etter hvem som er subjektet i setningen: Ez dixwînim (Jeg leser), Tu dixwînî (Du leser), Ew dixwîne (Han leser). I kurmandsji blir verb altså bøyd både i person og tall (Kurdish for beginners, s. 8).
Substantiv
Som norsk, har kurmandsji kjønn på substantivene, men kurmandsji har bare to kjønn, mens norsk har tre.
Hvilken forskjell ser du når du leser den samme setningen på norsk og kurmandsji under? Legg merke til substantivet "hest/hespek".
Norsk: En hest spiser gress.
Kurmandsji: Hespek giya dixwê.
På norsk står substantiv som oftest sammen med en determinativ. I setningen En hest spiser gress er "en" determinativ. På norsk går det ikke an å si Jeg har hest. Kurmandsji har ikke determinativ som egne ord. I stedet viser endingen -ek at det er snakk om bare en hest.
Mange med kurmandsji som førstespråk glemmer å ta med determinativet sammen med substantivet.
Dette er det viktig å øve på om du har kurmandsji som førstespråk:
norske vokaler, spesielt ø, y og u
ord med mange konsonanter etter hverandre: skole, skrape, sprute
V2-regelen
plassering av ikke
det-setninger
determinativer
Guoskevaš sisdoallu
Hvor skal setningsadverbialet stå i fortellende hovedsetninger?
Å forstå V2-regelen er viktig for å lære seg norsk. I denne artikkelen får du en innføring i regelen og skal sammenlikne norsk med førstespråket ditt.