Forteller og synsvinkel
Disse fagbegrepene blir brukt i fagartikkelen:
- Forfatter
- En forfatter er en person som lever av å skrive tekster.
- Skjønnlitteratur
- Skjønnlitteratur er tekster som er fantasi. Eksempler på skjønnlitteratur er roman, novelle og drama.
- Forteller
- En forteller i skjønnlitteratur er den personen forfatteren har valgt til å beskrive det som skjer i teksten.
- Autoral
- Autoral betyr at fortelleren står utenfor historien.
- Personal
- Personal betyr at fortelleren er med i historien.
- Karakter
- En karakter er en person i romaner, noveller og andre tekster i litteraturen. En kjent karakter i norske eventyr er for eksempel Espen Askeladd.
Alle tekster har en forfatter. Forfatteren har skrevet fortellingen. Når forfatteren skriver, velger hen en forteller.
I denne artikkelen skal du lære om disse fire ulike måtene en forfatter kan velge å fortelle historien på:
Autoral forteller med ekstern synsvinkel
Autoral forteller med intern synsvinkel
Autoral forteller med allvitende synsvinkel
Personal forteller
En autoral forteller er ikke med i historien. Fortelleren ser bare hva som skjer, men er ikke en av karakterene. Hvis fortellingen er skrevet i tredje person (han, hun), viser det at fortelleren er autoral.
Autoral forteller med ekstern synsvinkel
Når forfatteren velger en autoral forteller med ekstern synsvinkel, betyr det at vi ikke kommer inn i tankene til noen av personene i teksten.
Et eksempel kan du lese i novellen "Det ødelagte gjerdet" av Bjarte Breiteig. Utdraget handler om en gammel mann og ei gammel dame. Ingen av dem er fortelleren. I stedet er det en autoral forteller som forteller historien, og vi kommer ikke inn i tankene til noen av personene:
Og så er det sommer, og de sitter på verandaen, han og hun, de gamle to, i hver sin fluktstol med lyseblått trekk. Det er nesten for varmt, sier hun, den gamle damen. Ja, svarer han, men vi er for gamle til å svette. For gamle til å svette, sier hun. Hun skjenker kaffe til seg selv, fra den brune kannen med oransje blomster, ned i kruset med oransje blomster. Og hun spør om han vil ha. Han svarer ikke, og hun heller i til ham også, oransje blomster. (Breiteig, 1998)
Autoral forteller med allvitende synsvinkel
Å være allvitende betyr "å vite alt". Når en autoral forteller kan komme inn i tankene til flere personer i historien, sier vi at den er allvitende. Denne fortelleren kan også fortelle hva som skjer i framtida, og den vet mer om historien enn personene som er med i den.
Les for eksempel utdraget fra novellen "Å drepe et barn" av Stig Dagermann. I teksten kommer vi inn i tankene til "piken" og "mannen". I tillegg starter utdraget med å fortelle at mannen skal kjøre på et barn, noe han selv ikke vet.
Det farer ingen skygge over kjøkkenet, og likevel står mannen som skal drepe barnet ved en rød bensinpumpe i den første landsbyen.[...] Piken setter seg i bilen, og mannen som skal drepe et barn tar opp lommeboken og sier at de skal kjøre til havet, og ved havet skal de låne en båt og ro langt ut. Gjennom de åpne vinduene hører piken i forsetet hva han sier, hun lukker øynene, og da hun lukker øynene, ser hun havet og mannen ved siden av seg i båten. Det er ingen ond mann, han er glad og lykkelig [...]. (Dagerman, S., 1948/1987)
Autoral forteller med intern synsvinkel
En autoral forteller kan velge å se historien gjennom en av personene. Da får vi vite hva denne personen tenker og føler. Det blir brukt pronomen i tredje person, som han eller hun. Se for eksempel på dette utdraget fra novellen "Gutten" av Margaret Skjeldbred:
Da visste han at mormor hadde ringt og snakket med faren. Og han visste at de lave stemmene i stua om kveldene snakket om ham og moren. Og han kjente at han var så lei seg at hvis han begynte å gråte nå, ville han aldri, aldri slutte, så han snudde seg og gikk ut ytterdøra, ut i bilen, uten å si et ord til henne. (Skjelbred, 2019, s. 64)
Her ser vi historien gjennom øynene til "han" – gutten.
Den personale fortelleren er lett å kjenne igjen siden pronomenet "jeg" blir brukt. Vi ser historien gjennom øynene til "jeg". Se for eksempel på dette utdraget fra romanen Og av Veronica Salinas:
Monika passer en liten gutt.
Jeg passer to jenter.
Vi ser på barna leke sammen.
Monika peker på ordene "savn" og "vanskelig".
(Salinas, s. 65, 2017)
Har du forstått det du har lest over? Test deg selv i oppgaven under. Du kan gjerne gå sammen med en annen i klassen.