Hva er lyrikk?

Disse fagbegrepene blir brukt i teksten:

Lyrikk

Lyrikk er en sjanger i skjønnlitteratur. Lyrikk er korte tekster med rim og rytme.

Dikt

Dikt er det samme som lyrikk.

Rim

Rim er når en eller flere lyder likner på hverandre: bord – kor.

Rytme

Rytme er gjentakelse av lyder eller stavelser som gir en følelse av takt. Dette finner vi for eksempel i musikk.

Strofe

En strofe er ei gruppe linjer i et dikt som hører sammen.

Verselinje

Ei verselinje er ei linje i et dikt.

Tradisjonelt dikt

Et tradisjonelt dikt er et dikt med fast rim og rytme, der linjene ofte følger et bestemt mønster.

Moderne dikt

Et moderne dikt er et dikt uten fast rim og rytme, og der linjene ikke følger et bestemt mønster.

Lyrikk er det samme som "dikt". En som skriver dikt, kalles en dikter eller poet. Dikt er ofte korte tekster om følelser, tanker og stemninger. Dikt sier mye med få ord.

Se for eksempel på diktet "eg og farfar" av Brynjulf Jung Tjønn. Han ble adoptert fra Sør-Korea til en liten norsk bygd og lager blant annet dikt om hvordan det har vært å vokse opp og føle seg annerledes:

Hva er typiske kjennetegn ved lyrikk? Det er vanskelig å gi ett svar, for dikt er ulike. Her får du forklaringer og eksempler på noen viktige begreper:

Hva er strofer og verselinjer?

• En strofe er et avsnitt eller et kapittel i et dikt. Mellom hver strofe er det luft.

• Ei verselinje er ei linje i et dikt.

Se for eksempel på diktet "Borte" av Henrik Ibsen (under). Det har tre strofer. I hver strofe er det fire verselinjer:

De siste gjester
vi fulgte til grinden;
farvelets rester
tok nattevinden.

I tifold øde
lå hagen og huset,
hvor toner søte
meg nyss beruset.

Det var en fest kun,
før natten den sorte;
hun var en gjest kun, —
og nå er hun borte.

(Ibsen, 1871, modernisert av NDLA)

Forsto du diktet? Les det gjerne en gang til. Det kan hjelpe deg å vite at stemmen i diktet, altså den som forteller, har hatt fest. Nå skal gjestene dra, og verten (stemmen i diktet) liker en av gjestene (hun) spesielt godt. Men "nå er hun borte" står det i siste verselinje. Diktet handler kanskje om å være forelsket?

Hva er rim?

Rim er når ulike ord har ganske like lyder. Å bruke rim lager en spesiell rytme i diktet. Det betyr at noen lyder blir gjentatt og lager en slags melodi. Både enderim og bokstavrim er vanlig i dikt.

Enderim

Diktet "Borte" har enderim. Hvis du ser på den første strofen, har verselinje 1 og 3 ganske like lyder i siste ordet:

De siste gjester
[...]
farvelets rester

Det samme har verselinje 2 og 4:

vi fulgte til grinden
[...]
tok nattevinden.

Disse enderimene gjør at diktet får en fast rytme.

Bokstavrim

Bokstavrim er når mange ord i teksten starter med samme lyd. Klarer du å finne bokstavrimene i utdraget fra diktet "Ett er nødvendig" av Hans Børli?

Ett er nødvendig – her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:

Å ta bolig i seg selv

(Børli, 1974)

I den andre verselinjen blir lyden -v gjentatt i frasen "vår vanskelige verden". I den tredje verselinjen blir lyden -h gjentatt: "husville og heimløse". I den siste verselinjen er det lyden -s som blir gjentatt: "seg selv".

Vi skiller mellom moderne og tradisjonelle dikt.

Tradisjonelle dikt

Tradisjonelle dikt har:

• fast mønster. Et eksempel er "Borte" av Henrik Ibsen (over), som har fire verselinjer i hver strofe.

• enderim

• fast rytme

I dag er tradisjonelle dikt vanligst i pop og rock. Men om du leser moderne lyrikk i ei bok, er det vanligere med moderne lyrikk.

Moderne dikt

Moderne dikt har ikke fast mønster. Et eksempel er diktet "Jeg trodde lykken lå på den andre siden av grensen" av Selma M. Yonus:

Vi trodde lykken lå på den andre siden av grensen.
Vi reiste bort og krysset havet.
Vi visste ikke at lykken har
sine egne grenser.
(Yonus, 2021)

Hvis du leser diktet høyt, vil du merke at diktet ikke har fast rytme. Det er fordi det ikke har et fast mønster med like mange verselinjer i hver strofe og enderim.

Men andre virkemidler kan likevel skape en slags rytme. For eksempel starter mange setninger med ordet "vi".

Også diktet "eg og farfar" av Brynjulf Jung Tjønn er moderne.