Hvorfor er det så vanskelig med preposisjoner?
Mange synes det er vanskelig å forstå når de skal bruke hvilken preposisjon. Det er dessverre umulig å gi regler for all bruk av preposisjoner, men nå skal du lære mer om når du bruker preposisjoner, og hvordan du kan bli flinkere til å bruke dem på riktig måte.
Nesten alle språk har preposisjoner. På norsk er preposisjoner ofte korte ord som vi bruker sammen med andre ord, ofte substantiver. Eksempler på preposisjoner er i, på, over, under og etter.
Ofte bruker vi preposisjoner for å fortelle hvor noe er. Da står preposisjonen foran et substantiv. De vanligste preposisjonene for å fortelle om sted er på, under, over, i, bak, foran og mellom.
Tenk over
Bruker du preposisjoner på samme måte i førstespråket ditt? Prøv deg fram ved å oversette setningene i presentasjonen over.
På eller i om sted?
Det kan være vanskelig å skjønne når du skal bruke "på" og når du skal bruke "i" når du snakker om sted. Her er noen av reglene som kan være greie å kunne:
På
Vi bruker "på" når vi snakker om en institusjon:
Hun er på skolen.
Vi går på universitetet.
Han er på biblioteket.
Vi bruker "på" om fjell og øyer:
Jeg har vært på Grønland.
Han har vært på Mount Everest.
Vi bruker "på" om norske stedsnavn som slutter på "-landet":
Hun bor på Sørlandet.
Vi har vært på Østlandet.
I
Vi bruker "i" om utenlandske stedsnavn, bortsett fra øyer og fjell:
Hun er i Frankrike.
Vi har vært i Midtøsten.
Vi bruker også "i" om landsdelene i Norge med "-Norge" som siste ledd, og om daler:
Jeg har vært i Nord-Norge.
Han bor i Gudbrandsdalen, jeg bor i Østerdalen.
Om steder i Norge
Hvis du synes det er vanskelig å vite om du skal bruke på eller i om ulike steder i Norge, er det ikke rart. Det er få faste regler her.
Du kan legge merke til at vi bruker "i" om alle de store norske byene:
Jeg har både vært i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Kristiansand og Drammen.
På/om
Preposisjonene "på" og "om" bruker vi litt om hverandre.
Vi bruker "på" om ukedager og andre dager:
Jeg kommer på julaften.
Har du bursdag på mandag?
Vi bruker "på" eller "om" om en årstid og om noe som skjer regelmessig:
På/Om sommeren liker jeg å bade.
Jeg har ferie på/om høsten.
Hvis vi snakker om noe som gjentar seg en spesiell tid på døgnet, bruker vi "på" eller "om":
På/Om kvelden spiller jeg fotball.
På/Om morgenen gjør jeg yoga.
I
Vi bruker "i" om år og måneder:
Jeg er født i 1999.
Han har bursdag i juli.
Vi bruker "i" når vi snakker om tid på døgnet og om noe som skjer en gang.
I morgen skal jeg stå opp tidlig.
I går var jeg på jobb.
Vi bruker "i" når vi snakker om årstid og om noe som skjer en gang.
I sommer har jeg badet mye.
I høst har jeg ferie.
Om framtid
Når vi snakker om noe som skal skje en ukedag eller en spesiell dag i framtida, bruker vi "på":
På fredag har jeg bursdag.
På julaften har jeg alltid på meg dress og slips.
Når vi snakker om noe som skal skje en måned, et år eller ei tid på døgnet i framtida, bruker vi "i":
I mai skal jeg flytte hjemmefra.
I 2028 skal Los Angeles arrangere OL.
I kveld skal vi se på en film sammen.
Ellers bruker vi "om" om framtid:
Om to dager reiser vi.
Om tre uker kommer pappa hjem.
Husk på dette om tid:
En viktig forskjell når det gjelder preposisjoner om tid, er at du skal bruke "i" når du snakker om noe som skjer én gang: i morgen, i sommer og i juni.
Du skal bruke bruke "om" eller "på" når du snakker om noe som skjer ofte. Da må du huske bestemt form av substantivet: om/på morgenen og om sommeren.