Havpadling

Folk har rodd, seilt og padla på vannet i uminnelige tider. Tidligere var vannveien viktigere for ferdsel på kysten enn den er i dag.

Havkajakken er en av de eldste farkostene som ennå er i bruk. Inuittene har så langt tilbake man kjenner til, benyttet de smale båtene som et fartøy for jakt, fangst og fiske på Grønland. I de polare områdene fantes det ikke trær som de kunne lage kanoer av. Dermed ble farkostene bygget av et skjelett som ble kledd med skinn. Konstruksjonen ble lett, manøvrerbar og overbygget slik at den tålte værforholdene i arktiske havområder.

I dag er havpadling en populær fritidsaktivitet. Det er omkring 150 000 aktive kajakkpadlere i Norge. De fleste padler havkajakk. 9000 er organisert i klubber under Norges Padleforbund. Det finnes et eget utdanningssystem for padlere, fra våttkort til spesialiserte sertifiseringer innen egenferdighet og instruksjon.

Padling gir mange typer opplevelser:

• nærkontakt med naturen
• ro og tilstedeværelse
• mestring og padleteknikk
• lek og spenning i krevende farvann
• tilgang til nye naturområder
• trening og fysisk aktivitet

I starten vil en padler oppleve stor progresjon og økt mestring i samspillet med båt og vann. Samtidig stiller padlinga relativt lave krav til fysisk kapasitet. De fleste har derfor mulighet til å utvikle seg som havpadlere. For de fleste er padling en sosial aktivitet, men erfarne padlere kan med riktig utstyr også dra på tur alene.

Havpadlere utvikler respekt for naturkreftene og utvikler holdninger som handler om å ta vare på miljøet de beveger seg i. Kajakkpadling er en skånsom måte å ta seg rundt i naturen på. Gode padlere respekterer ferdselsforbud i verneområder og kaster aldri ikke-organisk søppel i naturen.

Det viktigste utstyret for padleren er selve kajakken, åra og personlig påkledning. Påkledninga skal sørge for at man flyter og holder seg varm nok til å kunne ferdes sikkert, også etter å ha vært i vannet. I tillegg bør man ha med seg en del sikkerhetsutstyr. Om man skal på lengre eller krevende turer trengs det også spesielt utstyr for navigasjon, reparasjon, kommunikasjon, leirliv og proviant til dem som er med.

Havpadling er en trygg aktivitet. Med riktige ferdigheter er det lav sannsynlighet for skader eller ulykker. De vanligste skadene er mindre alvorlige og oppstår når en padler skal stige opp i eller i land fra kajakken.

Drukning eller nedkjøling i forbindelse med kantring gir de alvorligste ulykkene. Derfor er det å øve på redning og håndtering av ulykkessituasjoner viktig. Det er i Norge ikke kjente drukningsulykker med grupper av padlere som er øvet på redning under rådende forhold.

De beste tipsene for sikker padling er å

• padle sammen med andre
• kle deg etter vanntemperaturen
• øve på kameratredning ofte
• forberede deg på de farvannene og forholdene du skal padle i

Å padle innaskjærs på flatt vann i en gruppe stiller lavere krav til kompetanse og teknikk enn en tur ytterst i havgapet med sterke strømmer, store bølger og sterk vind.

Riktig padleteknikk omfatter bruk av hele kroppen, fra hvor vi fester blikket til grepet om åra og fraspark med føttene. De største musklene i kroppen er de sterkeste. Det er viktig å bruke bein, hofter/sete og overkropp når du padler.

Det finnes et utall varianter av padletak, ulike årer som krever tilpasning av teknikk, og ulike manøvre som man kan trene inn for å få kajakken til å oppføre seg som man vil. Med støttetak kan du holde balansen selv i store bølger. Framdriftstaket er viktigst, det bruker du mesteparten av tiden!

God planlegging er viktig før man skal ut på padletur. Som padler må man også følge nøye med, både på omgivelsene og på andre farkoster på sjøen.

På sjøen navigerer vi først og fremst med kart, kompass og våre egne observasjoner av omgivelsene. Det er viktig å kunne lese sjøkart og kompass og å kunne bruke disse i ulike omgivelser på vannet. Når vi sitter helt nede på vannet, kan det være vanskelig å orientere seg om hvor vi befinner oss i et sjøkart. Dette må vi derfor øve på. Det er også vanskelig for førerne av andre fartøy å se padlere på vannet. Havpadlere må alltid vurdere risiko og selv ta forholdsregler for å unngå å havne i situasjoner der det er risiko for å bli påkjørt.

Planlegg turen din. Finn ut hvilken fart du beveger deg i når du er på tur, og ha et bevisst forhold til hvor lang tid det tar å gjennomføre den planlagte turen. Sørg for at du har alternative muligheter hvis du finner ut at planen må legges om for å ta hensyn til gruppa du padler i, eller farvann eller andre forhold viser seg å være annerledes enn det du har planlagt for.