Agurk

Agurken kommer opprinnelig fra India og kom til Norge på 1600-tallet, men allerede for 3000 år siden er det kjent at den ble dyrket i Kina. Akkurat som tomaten bruker vi agurken som en grønnsak sjøl om den botanisk sett er et bær. Agurken består av rundt 95 prosent vann, og spiser du én slangeagurk, tilsvarer det to glass vann.

Det er slangeagurk vi spiser mest av, men sylteagurk er også vanlig. Sylteagurken kalles også drueagurk eller picklesagurk.

I 2023 spiste nordmenn nesten 29 000 tonn frisk agurk, det betyr at hver og en av oss spiser godt over 5 kilo. Slangeagurk er så populært at den faktisk har fått sitt eget firesiders EU-direktiv. Der beskrives det nøyaktige krav til størrelse, fasong, farge og hvordan den skal pakkes.

Rundt 80 prosent av all agurken vi spiser, blir produsert i Norge. All slangeagurk blir produsert i veksthus. Den tåler lite kulde, og utendørs er det kun i de varmeste strøkene i landet du kan dyrke fram din egen slangeagurk i løpet av sommeren. Har du et lite veksthus, er det derimot fullt mulig.

Agurkplanta er ei ettårig slyngplante. Den har slyngtråder som gjør at den kan klatre om den får noe å klatre i. De knall gule blomstene er i utgangspunktet enkjønnede, noe som betyr at hver blomst er enten hann eller hunn. Slangeagurkene vi dyrker i veksthuset, har derimot bare hunnblomster, men de er i stand til å danne frukt uten befruktning. Dette er årsaken til at slangeagurkene vi kjøper i butikken, er uten frø.

Vi høster agurken når den er grønn og umoden. Fasongen varierer litt etter type, men de fleste er sylindriske i formen. Lar vi agurkene modne på planta, vil de svelle ut, og fargen går fra grønn til gul etter hvert som den modnes.