Temperaturstyring i veksthus

I et veksthus samler vi varme fordi solstrålene slipper inn gjennom tak og vegger, mens stråler fra gjenstander og planter inne i huset ikke slipper ut. Det er dette vi kaller drivhuseffekt, og denne effekten utnytter vi når vi dyrker planter i veksthus. Vi får mye "gratis" varme på denne måten.

I den kalde årstida er ikke drivhuseffekten nok, og vi må tilføre varme. På en varm sommerdag kan derimot temperaturen bli for høy på grunn av drivhuseffekten, og da må vi kunne slippe ut den varme lufta.

I veksthus er det vanligvis varmt vann som står for oppvarminga. Det varme vannet pumpes rundt i huset i et rørsystem. Lufta i veksthuset varmes opp av varmen fra rørene. Vannet i rørene avgir varme, blir avkjølt og pumpes tilbake til en varmekilde for oppvarming. Deretter er det ut på en ny runde i veksthuset. Sånn sirkulerer vannet kontinuerlig rundt og rundt.

Dersom det er varmt nok i veksthuset, pumpes det fortsatt vann rundt og rundt, men dette vannet går ikke via varmekilden. Det betyr at vannet er kaldt og ikke gir noen oppvarmingseffekt.

Mengden rør er nøye dimensjonert. Det skal klare å holde oppe varmen i huset på en iskald vinterdag, og det skal kunne gi samme temperatur i hele huset til enhver tid.

Pumper og ventiler

Flere pumper montert på varmerørene gjør at vannet sirkulerer. Disse pumpene går kontinuerlig.

I nærheten av pumpene er det montert ventiler som åpner og lukker seg avhengig av behovet for varmt vann. Når det er for lav temperatur i veksthuset, slipper de inn mer varmt vann. Når det er varmt nok, stenges ventilen. Slike ventiler kalles shuntventiler.

Det er viktig å følge med på at pumper og shuntventiler går som de skal. Om en av disse svikter en kald vinterdag, kan det få store konsekvenser både for plantene og for lommeboka.

På varme sommerdager kan temperaturen bli for høy inne i veksthuset. Da må vi slippe ut den varme lufta. Derfor er alle større veksthus utstyrt med lufteluker. Som oftest er lukene plassert i taket, men enkelte hus kan ha lufteluker langs sidene av huset. Vi stiller inn en ønsket temperatur for når lukene skal åpne seg, ofte 2–3 grader over den temperaturen plantene vi dyrker, trives best i.

Lufteluker

Luftelukene drives av luftemotorer. Luftemotorene virker på tannstanghus som driver tannstengene, det er de siste som løfter lufteluka. Det er mange tannstenger på ei lufteluke som går langs hele taket på et veksthus, normalt er det 1–2 meters avstand mellom dem. Det er viktig å sjekke at luftemotor, tannstanghus og tannstenger er i orden slik at lukene åpner og lukker seg som de skal.

Det er montert temperatursensorer i veksthuset. Disse registrerer lufttemperaturen og gir beskjed om det er for varmt, akkurat passe eller for kaldt. Shuntventiler og luftelukene åpner og lukker seg etter denne registreringa.

I moderne veksthus stiller vi inn hvilken temperatur vi vil ha i veksthuset, på en klimacomputer. Vi stiller også inn ved hvilken temperatur luftelukene skal åpne og lukke seg. I tillegg kan vi stille inn temperaturen på vannet som skal sirkulere i huset og gi varme. Vi kan lese av hvilken temperatur det er akkurat nå, og få en oversikt over om det har vært som ønsket, bakover i tid.

Varmekilden

kan være en fyrkjele som drives av naturgass, propan, bioolje, flis eller andre energikilder. Denne varmer opp vannet som skal ut i rørsystemet i veksthuset.

Varmerør

er montert i taket, langs veggene og under bord eller langs golvet i veksthuset. I rørene sirkulerer vann (varmt når det er behov for høyere temperatur, kaldt når det ikke er behov for oppvarming).

Pumper

driver vannet rundt i varmerørsystemet. Antall pumper og størrelsen på dem varierer etter behovet.

Shuntventil

er en ventil som åpnes når det er behov for varme i veksthuset. Når det er varmt nok, lukkes shuntventilen.

Temperatursensorer

registrerer lufttemperaturen i huset og gir beskjed til shuntventilene om de skal åpne eller lukke seg.

Lufteluker

åpner seg når temperaturen i veksthuset blir for høy. De er ofte plassert i taket.