Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Fordøyelsessystemet hos voksne drøvtyggere

Drøvtyggere har evne til å fordøye gras, halm, urter og bark. Dette skyldes at de har tre formager før den egentlige magen. I formagene finner vi et rikt mikrobeliv, og det er disse mikrobene som hjelper drøvtyggerne med å fordøye fôret.

Introduksjonsfilm om fordøyelsessystemet hos drøvtyggere (1:59)

Hva heter de ulike mageavsnitta hos drøvtyggere? Hvilke andre drøvtyggere enn storfe vet du om?

Kort film om fordøyelsessystemet hos drøvtyggere. Video: Filmkonsulentene / CC BY-NC-ND 4.0

Hva skjer i de ulike delene av fordøyelsessystemet?

Vi sier at drøvtyggere har fire mager. Det er ikke helt sant, for de tre formagene er egentlig utposninger på spiserøret. Formagene heter vom, nettmage og bladmage.

Munnen

Storfe slenger tunga rundt graset og samler med seg fôret raskt og effektivt. Sau og geit har ei spalta overleppe og kan plukke med seg det graset de liker best, under beitinga.

Drøvtyggernes eteatferd er felles for byttedyr som vanligvis må finne fôret sitt på store, åpne og rovdyrutsatte steder. Tygginga starter når de har funnet en trygg og skjermet plass, da gulpes fôret opp fra vomma og tygges godt.

Under drøvtygginga produseres det mye spytt. Spyttet er svakt basisk og hjelper til med å holde stabil pH i vomma.

Spiserøret

Spiserøret frakter fôret ned og opp mellom munnen og vomma.

Vomma

Kua, sauen og de andre drøvtyggerne har en fordøyelse som klarer å frigjøre energi fra fiberholdig fôr som gras, høy, surfôr og halm. Dette klarer de fordi de har bakterier, protozoer og sopper som lever i vomma, og disse mikrobene kan bryte ned cellulose gjennom en gjæringsprosess. Mikrobene kommer fra fôret og miljøet omkring dyra, og de flytter inn i formagene når de unge dyra begynner å spise grovfôr og kraftfôr. Mikrobene etablerer seg etter hvert som dyret vokser, og de lever og formerer seg i vomma og nettmagen. Samtidig som de bryter ned fôret drøvtyggeren spiser, skaffer de seg selv næringsstoffer i prosessen.

I vomgjæringa produseres det flyktige fettsyrer som tas opp i blodet gjennom vomveggen. Dette utgjør den største energitilførselen til drøvtyggerne. Flyktige fettsyrer blir omgjort til blant annet glukose i levra hos dyret. Mikrobene i vomma produserer også ammoniakk, metan og karbondioksid i gjæringsprosessen. Ammoniakken bruker mikrobene til å bygge sitt eget kroppsprotein: mikrobeprotein. I denne prosessen bruker de også karbohydrater. Metan og karbondioksid er avfallsstoffer som drøvtyggeren må kvitte seg med ved å rape med jevne mellomrom. Gassene rapes ofte opp samtidig som kua gulper opp fôret fra vomma som skal drøvtygges. Hos ei voksen ku kan vomma romme opp mot 200 liter!

Film av mikrober

I denne korte filmen kan du se hvordan mikrobene svømmer rundt i vomma. De litt store, markerte sirklene er gasslommer.

Video: Egil Prestløkken / CC BY-SA 4.0

Nettmagen

Vomma og nettmagen henger sammen, og hos ei voksen ku er nettmagen på størrelse med en fotball. Navnet har den fått fordi den er forma som et nett på innsida. Hvis en drøvtygger får i seg skarpe ting som spiker eller annet metall, vil det samles i nettmagen. Dyret kan få store smerter av dette, og i verste fall kan det føre til alvorlig betennelse i bukhinna eller brysthinna.

Bladmagen

Når fôret er bearbeida i vomma og nettmagen, passerer det til bladmagen. Det fôret som er godt nok nedbrutt, sendes videre til løypemagen. Store partikler sendes opp mot vomma igjen og går gjennom en ny runde med drøvtygging. I bladmagen blir også mye av væska fra fôrmassen sugd opp, gjennom det bladforma epitelvevet.

Løypemagen (løypen)

Løypemagen er den egentlige magen, og den fungerer som magen hos mennesker og andre enmaga dyr. Her er det surt miljø på grunn av magesaft, og enzymet pepsin bryter ned proteiner i fôrmassen. Det sure miljøet dreper mikrobene som følger med fôrmassen, og de døde mikrobene blir brutt ned til næring som kan tas opp i tarmene.

Tolvfingertarmen

Her tilsettes bukspytt fra bukspyttkjertelen, med enzymer som hjelper til med videre nedbryting av proteiner, karbohydrater og fett. Bukspytt er basisk og nøytraliserer det sure innholdet som kommer fra løypemagen. Galle fra galleblæra tilsettes også i tolvfingertarmen og bidrar til videre nedbryting av fett. Galle produseres i levra og lagres i galleblæra.

Tynntarmen

Nå skal næringsstoffene suges opp, sånn at dyret kan gjøre seg nytte av dem til å vokse eller produsere kjøtt og mjølk. Innsida av tynntarmen er dekket av tarmtotter. Når næringsstoffene kommer til tarmtottene, suges de opp og fraktes med blodet dit de skal brukes. Proteiner fra mikroorganismene er brutt ned til aminosyrer og utgjør mesteparten av det proteinet som tas opp. Sammen med andre proteinkilder utgjør de nå det vi kaller AAT – aminosyrer absorbert i tarmen.

Tjukktarmen

Blindtarmen finner vi ved overgangen mellom tynntarm og tjukktarm. I tjukktarmen suges det meste av væska tilbake i kroppen. Tjukktarmen hos ei voksen ku er omtrent 20 meter lang!

Endetarmen

Siste del av fordøyelseskanalen er en rett tarmstump som ender i endetarmsåpningen.

Animasjonsfilm (7:18)

Denne filmen viser gangen i drøvtyggerfordøyelsen og hva som skjer når du gir ulike typer fôr.

Šattai meattáhus H5P vieččadettiin. Geahččal viežžat siiddu ođđasit.
Film av disseksjon av sau (11:25)

Bli med på disseksjon av sau i filmen under, og lær enda mer om det som skjer i fordøyelseskanalen hos drøvtyggere.

Video: Senter for livslang læring / CC BY-NC 4.0

Noen fakta om vomma hos en drøvtygger
  • stort gjæringskammer, opptil 200 liter hos ei voksen ku

  • anaerobt miljø

  • pH 6,2–6,8

  • flere lag: gassfase, flytelag, væskefase

  • vomkontraksjoner (sammentrekninger) sørger for at fôret eltes

  • produksjon av gassene karbondioksid og metan

  • produksjon av de flyktige fettsyrene eddiksyre, smørsyre og propionsyre

Proteinomsetning hos drøvtyggeren
  • Protein i fôret blir omgjort til ammoniakk, NH3.

  • Nitrogenet fra NH3 blir brukt til å lage aminosyrer og egen vekst og formering for mikrobene.

  • Energien mikrobene bruker til å danne mikrobeprotein, kommer fra karbohydrater i fôret.

  • Det er viktig med balanse mellom karbohydrater og protein i fôret.

  • For lite energi i forhold til protein vil gi et overskudd av NH3 i vomma. Dette blir ført til levra og omdannes til urea som går ut i urin.

  • Fôrer vi med for lite protein i forhold til energi, vil vi ikke utnytte dyrets potensial.

  • Ureaverdier i mjølka er med på å gi oss en pekepinn på hvordan fôringa er.

Ordforklaringer
  • AAT = aminosyrer absorbert i tarm, aminosyrer fra fôret og mikrobeprotein

  • PBV = proteinbalansen i vom, forholdet mellom proteiner og karbohydrater (energi) i vom

  • flyktige fettsyrer: ustabile, kortkjedete fettsyrer som lett går over i damp. Eddiksyre, propionsyre og smørsyre dannes av mikrobene i vomma.

Test deg selv: Hva kan du om fordøyelsen hos drøvtyggere?

Šattai meattáhus H5P vieččadettiin. Geahččal viežžat siiddu ođđasit.
Kilder

Gjefsen, T. (2016). Fôringslære. Fagbokforlaget.

Grøtta, M. (2022, 21. november). Kuas fire mager og det lille hullet. Norsk landbruksrådgiving. https://nordvest.nlr.no/fagartikler/okologisk/landbrukNordvest/kuas-fire-mager-og-det-lille-hullet

Velle, M. W. (2020, 3. september). Kvast (storfehelse). I Store norske leksikon. https://snl.no/kvast_-_storfehelse

Guoskevaš sisdoallu

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Ingrid Ellen Resell ja Marit Ruud Skolseg.
Maŋemusat ođastuvvon 05/05/2023