Luvjien jïh riepien bïjre
Daelie lïerh
Juvre-soptsesem goltelidh jïh lohkedh
sisvegem jïh dïjrem guarkedh
muvhth smaave baakoeh nuhtjedh
Luvjie jïh riepie
Teakstavearšuvdna
Luvjie jïh riepie
Akte kaarre lij ikth jïengesne håagkoeminie. Goh lij dle gællesjeminie goevleminie dan raajkan dellie lij riepie båateme jïh bïkseme dejtie guelide mejtie lij dle håågkeme.
Ånnetji dle riepie luvjiem dïervesje. Dïhte varke sæjhta govledh gustie dejtie guelide jis dïhte. «Ae, håågkeme leam,» riepie jeahta. Jïh dle bïhkede luvjiem guktie edtja dåemiedidh jis guelieh sæjhta: «Vaedtsieh don tjonnese, desnie raejkiem gaavnh, dellie tsaakah jïjtjedh siejpiem dan raajkan», riepie jeahta. «Jïh gosse dle damth svijregåata, dellie leah gujht dle guelieh dabreneminie. Struvkesth dellie tjarke dam dov siejpiem bæjjese, gosse dle vïenhth dïhte siejpie dïeveme guelijste.» Luvjie annje dej beelij utni guhkies siejpiem.
Jaa nåå, luvjie ojhte numhtie darjoeji guktie dïhte riepie bïhkedi. Tjahkesje jïh damta guktie dïhte siejpie svijregåata, tjahkesje dan guhkiem guktie ij vielie nahkesjh gænnah, jïh dle ojhte struvkeste jïh böörhkeste dam altese siejpiem. Dle goh fehkehte: «Ae, riepie lea nagke satnem barre nollelamme. Vuertieh barre, biejjie golh båata, jis sjïehtelasta edtjem maeksedh bååstede,» luvjie jïjtsasse jeahta.
Luvjie jïh riepie
Akte kaarre lij ikth jïengesne håagkoeminie. Goh lij dle gællesjeminie goevleminie dan raajkan dellie lij riepie båateme jïh bïkseme dejtie guelide mejtie lij dle håågkeme.
Ånnetji dle riepie luvjiem dïervesje. Dïhte varke sæjhta govledh gustie dejtie guelide jis dïhte. «Ae, håågkeme leam,» riepie jeahta. Jïh dle bïhkede luvjiem guktie edtja dåemiedidh jis guelieh sæjhta: «Vaedtsieh don tjonnese, desnie raejkiem gaavnh, dellie tsaakah jïjtjedh siejpiem dan raajkan», riepie jeahta. «Jïh gosse dle damth svijregåata, dellie leah gujht dle guelieh dabreneminie. Struvkesth dellie tjarke dam dov siejpiem bæjjese, gosse dle vïenhth dïhte siejpie dïeveme guelijste.» Luvjie annje dej beelij utni guhkies siejpiem.
Jaa nåå, luvjie ojhte numhtie darjoeji guktie dïhte riepie bïhkedi. Tjahkesje jïh damta guktie dïhte siejpie svijregåata, tjahkesje dan guhkiem guktie ij vielie nahkesjh gænnah, jïh dle ojhte struvkeste jïh böörhkeste dam altese siejpiem. Dle goh fehkehte: «Ae, riepie lea nagke satnem barre nollelamme. Vuertieh barre, biejjie golh båata, jis sjïehtelasta edtjem maeksedh bååstede,» luvjie jïjtsasse jeahta.
Smaave baakoeh
Småord er ikke meningsbærende ord, men ord som brukes for å skape sammenheng i en fortelling eller en samtale. Disse ordene brukes for å bekrefte eller å avkrefte noe, eller for å understreke eller forsterke det vi sier.
Småord som brukes i denne fortellingen, er for eksempel: Ae, jaa nåå, dle, gujht, ojhte, jis, gænnah, nagke, barre, golh.
Ånnetji dle riepie luvjiem dïervesje
Jaa nåå, luvjie ojhte numhtie darjoeji guktie dïhte riepie bïhkedi.
Noen småord kan også brukes i forskjellige andre sammenhenger. De er med på å skape helhet og bidrar også til en mer nyansert og fargerik måte å fortelle på.
Lïerh smaave baakoeh!
Tjaelieh soptsestallemem luvjien jïh riepien gaskemsh, jïh nuhtjh aaj smaave baakoeh!
Minngemes luvjie guarka riepie lea satnem nollelamme jïh jïjtsasse jeahta:
«Vuertieh barre, biejjie golh båata, jis sjïehtelasta edtjem maeksedh bååstede».
Maam datne vïenhth luvjie maahta maeksedh bååstede?
Maam maehtebe soptsesistie lïeredh?