Mais

Maiskolben består av tettpakkede gule kjerner som vokser på rekke rundt en stokk. Ytterst finner vi et svøp av grønne dekorative blader. Maiskolben høstes når kjernene er godt utvokste, fargen er gul og innholdet er hvitt og flytende. Saften i kjernen kan ligne på melk, og smaken er søt og mild. Etter at maisen er høstet, omdannes sukkeret i den til stivelse. Den bør derfor lagres så kort tid som mulig, helst i kjøleskap ved mellom 2 og 4 grader.

I Norge har vi noe produksjon av mais, og sesongen hos oss strekker seg fra august til september. Bare en liten del av produksjonen her til lands går gjennom varehandelen. Mesteparten går til selvplukk. På verdensbasis er mais det viktigste kornslaget. Det kan kjøpes fersk eller konservert på boks i butikken.

Maiskolber skal ha tettpakkede og fullt utviklede kjerner med frisk og jevn gul farge uten tegn til skader eller råte. Kjernene bør være myke slik at den melkeliknende safta lekker ut når du presser en kjerne mellom fingrene. Er maisen dekket med blader, er dette bare en fordel. Bladene beskytter kjernene, hindrer uttørking og bidrar til at maiskolben ser dekorativ ut.

Før bruk må maiskolben renses for dekkblad og skylles i kaldt vann. Er maiskolben helt nyhøstet, kan den spises naturell. Vanligvis kokes maisen i ca. 10–12 minutter i usaltet vann. La vannet renne av, og server deretter med smør og krydder. Kokte kjerner kan også serveres i salater eller som grønnsak til varmretter. Mais er nydelig til grilling i folie, men husk å pensle med smør først. Hele maiskolber spiser vi gjerne med egne maisgafler.

Av mais lages også maisolje og mel. Lefser, chips og popkorn lages også av mais.

Mais har et høyt innhold av karbohydrater og er dermed en energirik grønnsak. Mais inneholder også noe mineraler og protein.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.

I den korte filmen under kan du lære mer om mais og få tips til hvordan den kan tilberedes og serveres.