Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Sitron

Sitron er fra gammelt av kjent som krydder- og medisinalvekst. Den kommer opprinnelig fra området sør for Himalaya. Seinere ble planten brakt videre til Europa av Columbus. Nå er det produksjon av sitron i landa rundt Middelhavet og USA.

Sitron høstes moden slik som andre sitrusfrukter. Skallet kan da fortsatt være noe grønt, men dette skifter til gult etter hvert. I landa der sitronene høstes, selges de gjerne grønne. Som regel er det selve saften fra sitronen og det revne skallet som benyttes til matlaging og drikke. Sitron har en syrlig smak og er svært rik på C-vitaminer.

Bruksområde

Sitronsaft og revet skall brukes til smakssetting i matretter, bakverk, drikker, sorbeer og annet. Båter eller skiver av sitron kan serveres til svinekjøtt, skalldyr, wienersnitsel og mange fiskeretter. Til fisk kan presset sitron erstatte fete sauser. Sitronskiver brukes i te og som smakssetting i drikkevann. Sitronen er dekorativ som pynt på matfatet. Noen dråper sitron hindrer misfarging av oppkutta frukt og grønnsaker som f.eks. avokado og epler.

Næringsinnhold

Sitron er rik på C-vitaminer og kalsium.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.

Kvalitetskrav

Sitron skal være blank, hel og velforma uten tegn til brune eller bløte flekker. Den bør minst ha et tverrsnitt på 45 mm for å ha den riktige størrelsen. Et godt kvalitetstegn er at fruktene er tunge i forhold til størrelsen.

Lagring

Sitroner har i utgangspunktet lang holdbarhet. De kan komme inn grønne til leverandøren, og er da holdbare i måneder. Når skallet er blitt gult, kan de fortsatt holde seg i uker under optimale lagringsforhold.

CC BY-NC-ND 4.0Vuoigatvuođaguoddi: Opplysningskontoret for frukt og grønt
Maŋemusat ođastuvvon 05/26/2020