Hvordan kan vi redusere matsvinn?
Ifølge NHO Mat og Drikke kaster vi i Norge ca. 355 000 tonn spiselig mat hvert år, noe som tilsvarer ca. 70 kilo mat per innbygger. FN har estimert at på verdensbasis blir 1/3 av all mat som produseres, aldri spist. Matsvinnet kommer både fra oss forbrukere, fra matindustrien og fra dagligvarehandelen.
I denne oppgaven skal dere bruke samme opplegg som i øvelsen kleshenger, men temaet nå er altså matsvinn.
Tid: minimum 20 minutter
Hensikten med oppgaven er
- å få fram så mange ideer som mulig til hvordan vi kan redusere matsvinn blant forbrukerne, i matindustrien og i dagligvarehandelen
- å trene på at ingen ideer er dårlige
Materiell
- bilder av mat og matsvinn
- noe å skrive på og med
- premie til vinnergruppa (for å markere at kvantitet er viktig i kreativt arbeid)
Instruksjon
- Elevene går sammen i grupper på to eller tre.
Læreren forteller om bakgrunnen for oppgaven:
FNs bærekraftsmål nummer 2 er å utrydde sult. Trenden viser at om vi fortsetter som før, vil nær 2 milliarder mennesker være underernærte i 2050. Det 12. bærekraftsmålet handler om ansvarlig forbruk og produksjon. Dagens samfunn forbruker mer enn hva som er bærekraftig for kloden vår (FN-sambandet, 2020). I 2018 la matproduksjonen beslag på 37 prosent av verdens landarealer og 70 prosent av ferskvannet. Den står videre for 24 prosent av klimagassutslippene i verden (Matsentralen, u.å). Det sier seg selv at dette ikke kan fortsette som før. Hva skal vi gjøre for å ta tak i disse utfordringene?
- Gruppene får 3 minutter på å finne på flest mulig ideer til hvordan vi kan løse problemene med matsvinn. De kan velge om de vil fokusere på forbrukerne, matindustrien eller dagligvarehandelen. Det er viktig å fokusere på «ja, og …». Det er ikke lov å si «nei» eller «ja, men …».
- Når tiden er ute, skal hver gruppe telle ideene sine.
- Læreren ber alle som har over 5 ideer, om å rekke opp hånden, deretter alle med 10 ideer, 15 ideer og 20 ideer – til det bare er én gruppe igjen. Denne gruppa får en liten premie. Premien kan være symbolsk, men det er viktig at dette blir markert.
- Læreren ber vinnergruppa lese opp alle ideene sine. Deretter ber læreren de andre gruppene velge ut noen ideer de kan lese opp. (Det er viktig å involvere alle.) Denne delen kan ta litt tid med mange grupper, så her må man tilpasse ut fra hvor lang tid man har til rådighet.
Refleksjon i fellesskap
- Hvordan kan vi redusere matsvinn hjemme hos oss?
- Hva tenker dere at dere lærer av denne oppgaven?
- Hvordan kan dette være nyttig trening for arbeid med ulike prosjekter?
Guoskevaš sisdoallu
Kleshenger er en enkel øvelse for å trene på kreativitet. Den egner seg å gjøre før dere går i gang med å utarbeide ideer.