Nye arter utvikles
En art er den grunnleggende enheten i biologisk systematikk. Vi kan definere en art på flere måter, men to individer er av samme art hvis de kan få fertilt avkom (barn) sammen.
Pungdyr (Marsupialia) er en gruppe pattedyr som ikke har morkake. Ungene fødes på et tidlig stadium og utvikles videre i en pung hvor de suger seg fast til en patte. De skilte seg antakelig fra pattedyrene allerede for 180 millioner år siden. Det skjedde sannsynligvis i Asia, før de spredte seg til alle kontinenter som hang sammen i superkontinentet Pangea. Da kontinentene skilte lag, utviklet pungdyrene seg i ulike retninger, og nye arter oppstod. Nå finnes det pungdyr bare i Australia og i Amerika.
Nye pungdyrarter – en parallell utvikling
Australia har vært isolert fra resten av verden i mer enn 70 millioner år. De første pungdyrene som kom til kontinentet, utviklet seg snart til å fylle alle tilgjengelige nisjer.
De har utviklet seg til ulike arter som maurslukere (Myrmecobius), ulver (tasmansk tiger), skogkatter (Dasyurus), flygende ekorn (Petaurus), murmeldyr (wombat), mus (Dasycercus) og muldvarp (Notoryctes).
Pungdyrartene i Australia har utviklet mange av de samme trekkene og egenskapene som pattedyrene (morkakedyrene) på andre kontinenter. De har møtt mange av de samme miljøforholdene som pattedyr ellers i verden og har fått utseende og levemåter som likner. Denne parallelle prosessen blir gjerne kalt konvergens.
Søk opp bilder av liknende arter av morkakedyr. Sammenlikn bildene av pungdyr nedenfor med liknende morkakedyr (pattedyr på andre kontinenter). Let etter likheter og ulikheter.
Velg et par arter og studer bygningstrekk som størrelse, øynenes plassering, pels, hale, ører og så videre.
Søk etter opplysninger om levesett, hva de spiser, habitat, om de lever i flokk, antall unger, yngelpleie og så videre.
Finner du forskjeller mellom pungdyr og morkakedyr som går igjen hos flere av artene du sammenlikner?
Tunstad, E. (2009) Evolusjon: Fra slik en enkel opprinnelse forskning.no
Frafjord, K. (2019) Pungdyr Store norske leksikon
Guoskevaš sisdoallu
Neahttasiidu čuovvuvaččas forskning.no