Tang og tare på menyen

Vi vet at våre norske forfedre også har brukt tang og tare som mat. I seinere år har denne kunnskapen gått i glemmeboka. Men sushiens inntog i Norge og fokus på bærekraftige og næringsrike råvarer har skapt økende interesse for bruk av tang og tare på menyen. Spesielt innenfor det nordiske kjøkkenet er dette en råvare som mange er opptatt av.

Tang og tare har mange bruksområder, og det er bare fantasien som setter grenser. Her er noen eksempler på hvordan disse sjøgrønnsakene kan brukes:

• Tørket og knust til krydder eller brukt som smakstilsetning i brøddeig og knekkebrød.

• Grillet til sprø snacks eller pakket rundt et stykke fisk på grillen.

• Brukt i fiskefarse for å øke fiberinnholdet. Tare kan dessuten fungere som bindemiddel og erstatte potetmel.

• Kokt og brukt i supper og gryter.

• Brukt som smakstilsetning i øl.

Når taren kokes, brytes det brune pigmentet ned. Da trer klorofyllet fram og gjør at taren får en fin grønnfarge. Dermed ser taren mer appetittvekkende ut.

Tang og tare har mye umami i seg. Umami fungerer som en smaksforsterker: Den framhever de andre ingrediensene i retten og gjør dermed retten mer velsmakende.

Tang og tare er svært næringsrikt og inneholder mye vitaminer, mineraler, proteiner, kostfiber og antioksidanter.

Noen tarearter inneholder spesielt mye jod, som mange i den vestlige verden ikke får nok av. Vi kan få i oss jod ved å spise fisk, men tare kan også spises av vegetarianere og veganere.

Mattilsynet råder oss til å være forsiktige med å innta store mengder tang og tare, siden det inneholder mye jod. Dette rådet gjelder spesielt for gravide, ammende, små barn og folk som har sykdommer i skjoldbruskkjertelen. Enkel varmebehandling av taren senker jodnivået.

Behovet for bærekraftig produksjon av mat fra havet, økt fokus på å spise mer plantebasert og tiltak mot klimaendringer har i seinere år aktualisert dyrking av tang og tare.

Tang og tare har mange gode egenskaper: Det er en svært næringsrik, fornybar og kortreist ressurs. Taren kan også binde store mengder CO2, og den trenger verken gjødsel, matjord eller ferskvann for å vokse.

Det forskes på å bruke tang og tare til andre ting enn mat. Blant annet undersøker man om det går an å erstatte plast med bioplast lagd av tang, og om man kan bruke tang og tare til dyrefôr i stedet for langreist soya.