Sanking
Velg et sted som har god vanngjennomstrømning, og som ikke er i nærheten av utslipp.
Se gjerne på tidevannstabeller, og start sankingen litt før vannstanden er på det laveste.
Du trenger
saks eller kniv
finmasket nett til tang og større nett/sekk til tare
gummistøvler
brodder til sko/støvler (nødvendig på glatte svaberg)
- gummihansker
- vadere og tørrdrakt om du har
Vi bruker ikke hele algen i mat. Tenk på samme måte som når du høster salat: Ta bort det som ser stygt ut, og bruk det som ser fint ut.
Tang vokser i toppen som en blomst. Det er i hovedsak de friske tuppene / de nye skuddene vi bruker i mat. Bruk også fruktlegemet og litt av bladet nedover. Tang er det du finner øverst i fjæra. (Se gjerne tangkartet som ligger under Relatert innhold.)
Tare vokser fra bunnen som et hårstrå. Du skal klippe taren et stykke over festet nær bunnen. Selve festet skal stå igjen. Vi bruker ikke den ytre tuppen av blad, som ofte er slitt og begrodd.
Bruk aldri tang og tare som er drevet i land. Sank det som sitter fast. (Unntaket er rett etter en storm. Da kan du sanke friske arter du ellers ikke finner i sjøkanten.)
La alltid en del av algen med feste stå igjen for å sikre ny vekst, og sank aldri alt av en art i et område.
Skyll alltid tang og tare godt i sjøvann, og unngå ferskvann. Fjern tilvekster og sand.
Oppbevar sankenett i sjøvann så lenge du er i fjæra. Etter det kan tang eller tare oppbevares fuktig i f.eks. kjøleskap, men den bør behandles før det har gått fire timer. Lukter den dårlig, må du ikke bruke den i mat.
Tenk alltid på egen sikkerhet, spesielt hvis du er alene i sjøkanten.
Det er ikke påvist giftige tang- og tarearter i Skandinavia.