Laktoseredusert kost
De som har laktoseintoleranse, har for lite laktase i tynntarmen. Resultatet er at melkesukkeret ikke blir klippet opp, og at det dermed ikke kan bli sugd opp i tynntarmen. Siden melkesukkeret ikke blir sugd opp i tynntarmen, passerer det videre til tykktarmen. Tykktarmen kan ikke suge opp laktose, og melkesukkeret vil derfor føre til irritasjon og diaré. De fleste laktoseintolerante vil også være plaget av magesmerter og luft i magen, siden melkesukkeret blir brutt ned til gasser av bakterier som finnes i tykktarmen.
En stor del av verdens befolkning mangler laktase og har derfor laktoseintoleranse. Det er også viktig å være klar over at personer som ellers ikke har laktoseintoleranse, kan ha en forbigående intoleranse for laktose i forbindelse med, eller i etterkant av, diaré. Laktase er nemlig et enzym som sitter ytterst på tarmtottene, og ved diaré, cøliaki eller andre skader på tynntarmen vil det ikke bli produsert nok laktase, noe som vil føre til en forbigående laktoseintoleranse. Dette er grunnen til at personer med ubehandlet cøliaki ikke tåler laktose før etter at de har gått på glutenfri kost i en periode, slik at tynntarmen er leget.
Mens de som har melkeallergi, må holde seg helt borte fra melkeprodukter, er det ikke nødvendigvis slik for de som har laktoseintoleranse. To laktoseintolerante personer kan nemlig ha svært forskjellig toleranse for laktose. Mens noen laktoseintolerante tåler en del melkesukker, finnes det andre som reagerer på selv den minste mengde. Kostholdet ved laktoseintoleranse må derfor tilpasses den enkeltes toleranse for melkesukker.
Selv om toleransen for laktose er individuell, tåler de fleste 2–5 gram laktose per måltid uten å få symptomer. Mange tåler betydelig større mengder.
Bør unngås av de fleste:
- melk
- tørrmelk
- fløte
- is
- brunost
- prim
- sjokolade
- grøt og andre retter som inneholder mye melk
Kan spises fritt:
- alle faste hvite oster som edamer, gouda, Norvegia, ridderost og Jarlsberg
- smørbare smelteoster
- soyais
- soyayoghurt
- rismelk
- havremelk, bokhvetemelk, sesammelk, mandelmelk
- egg
- margarin uten melk
- matoljer
- rene fileter av fisk
- rene fileter av kjøtt
- frukt, bær
- grønnsaker, belgfrukter
- nøtter, frø
- gryn, mel, frokostblandinger
- ris, pasta
- syltetøy, sukker, sirup, honning
De fleste kan spise litt av dette:
- smør
- margarin
- brød/bakervarer tilsatt melk
- laktoseredusert lettmelk
- leverpostei
- cottage cheese
- magre smøreoster
- fiskekaker og fiskeboller
- pølser
Husk
Ved melkeallergi er det selve proteinet i melken man ikke tåler. Ved laktoseintoleranse er det melkens innhold av laktose (melkesukker) kroppen ikke tolererer i for store mengder.
Melkesukker finnes bare i melk, melkeprodukter og matvarer som inneholder melk.
Tips
På apoteket får man kjøpt følgende:
Enzymdråper som spalter laktose. Dersom man tilsetter slike dråper i melk og fløte, vil 70–95 % av laktosen bli spaltet.
Enzymtabletter som kan brukes i situasjoner der man vet at man kommer til å spise laktoseholdig mat.