Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Hvordan forberede og få igang utforskende samtaler?

Den sentrale oppgaven for deg som lærer i dialogisk undervisning er å skape situasjoner og utfordringer som oppmuntrer elevene dine til å knytte nye ideer og måter å tenke på til eksisterende forståelse. Vi skal her se nærmere på hvordan du som lærer kan forberede og få igang utforskende samtaler.

Å forberede elevene til utforskende samtaler

Det er viktig å forberede elevene dine på samtaleaktiviteter ved å gjøre det tydelig hva som skal til for å få til en god samtale. Elevene bør være klar over at når de blir bedt om å diskutere, er det deres oppgave å engasjere hverandre til å snakke. Formålet er å forhandle frem en felles mening eller et svar som skal deles med klassen. For å oppnå dette, må de være klar over hvor viktig det er med utforskende samtaler.

Du kan forberede elevene til utforskende samtaler ved å gjøre følgende grep:

  • skape en atmosfære av tillit
  • undersøke samtalepraksisen i din egen klasse
  • snakke om det å snakke
  • å finne ut ved å snakke sammen

La oss se litt nærmere på disse grepene.

Å skape en atmosfære av tillit

For å kunne bedre elevenes læring er utviklingen av tillitsfulle relasjoner mellom deg som lærer og elevene og mellom elevene en viktig forutsetning. Å skape et læringsmiljø med en atmosfære preget av tillit og respekt er en nødvendig forutsetning for dialog av høy kvalitet. Det er et læringsmiljø hvor elevene føler at de kan ta risikoer, gjøre feil, uttrykke meninger og at det er givende å samarbeide.

En innledende øvelse som kan bidra til å skape en trygg, inkluderende og empatisk klassekultur, er å få fram viktigheten og betydningen av tillit i klassen. Her er det flere strategier du kan bruke – se i artikkelen Dialogisk undervisning i praksis.

Å undersøke samtalepraksisen i klasserommet

Det kan være lurt å undersøke din egen samtalepraksis før du starter opp med utforskende samtaler. Du kan bruke skjemaet under som hjelpemiddel for å vurdere.

Vurderingen gjennomfører du ved å bruke tallverdier fra 1 til 5. 1 betyr at praksisen som beskrives, i liten grad kjennetegner din egen økt. 5 betyr at praksisen i stor grad kjennetegner din egen økt.

Snakke om det å snakke

Det er flere aktiviteter du kan bruke for å få elevene dine til å tenke sammen på ulike former for samtaler og å avgjøre hva slags former for samtaler som passer i ulike situasjoner.

Å finne ut ved å snakke sammen

Elevene kan utforske hva slags muntlige ferdigheter de allerede har og se hvordan de kan videreutvikles. Og de kan bruke og evaluere produktive måter å stille spørsmål på, og hvordan de kan lytte aktivt.

Å få i gang utforskende samtale

For å få i gang utforskende samtaler i klasserommet, kreves det at du som lærer planlegger og forbereder deg nøye.

Her følger noen tips til hvordan du kan gjøre det.

Etablere grunnregler

Det er viktig at du etablerer et felles sett av grunnregler for utforskende samtaler. Slike grunnleggende regler for samtalen vil generere utforskende samtaler og elevene dine læres opp til å se verdien av dem. Trenger vi enda et sett med klasseregler, spør du deg sikkert? Ja!

For det første kan det hende at det allerede er etablert noen grunnregler for samtale i klassen din. Grunnregler hvor du som lærer er den styrende og hvor elevene skal prøve å gi svar på dine spørsmål og må rekke opp hånda.

For det andre har hver elev ofte sin egen dype forståelse av "regler" som de har lært for å styre samtaler med andre. Dette registeret av motstridende og ofte uheldige regler kan skape problemer. En klasse må skape sine felles grunnregler for samtaler som alle har blitt enige om å bruke.

I vedlegget under finner du forslag til en aktivitet som hjelper elevene å etablere seks grunnregler som kan hjelpe dem i gruppearbeid og gruppesamtaler.

Å skape engasjement

Å engasjere elevene dine er det første trinnet i en god dialog. Følgende strategi kan skape engasjement:

  • Gi elevene intellektuell stimulering. Å gi elevene dine intellektuell stimulering kan gjøres på mange ulike måter. En måte å gjøre det på er at du ser på elevene dine som selvstendig tenkende mennesker som selv kan bidra med ideer og spørsmål til andres og egen læring. Det gjør du ved å lytte aktivt, stille spørsmål og gi tilbakemeldinger. På den måten viser du at du er interessert og respekterer elevenes ideer og utsagn. Og du signaliserer at elevene er personer som kan komme med relevante spørsmål, synspunkter, begrunnelser, eksempler og sammenligninger.
  • Inviter elevene dine til å uttrykke spørsmål og ideer. Dette gjør du ved å invitere elevene til å dele sine forståelser, meninger, forklaringer o.l. Det kan gjøres ved å la elevene jobbe parvis og be dem komme med påstander, spørsmål og hva de synes er vanskelig å forstå ved det emnet som det jobbes med.
  • Skriv ned det elevene dine sier. På den måten viser du at du er interessert i det elevene sier.
  • Når du har en dialog med elevene dine, bruker du strategiene med å gjenta eller omformulere det elevene har sagt, og ber dem om å svare. Det vil få elevene til å engasjere seg i dialogen og elevene vil bruke denne strategien selv etterhvert som de blir fortrolige med den.

Lykke til!

Kilder

Bryk, A. og Schneider, B. (2002). Trust in schools: A core resource for improvement. Russel Sage Foundation.

Mercer, N. (2000). The Guided Construction of Knowledge. Multilingual Matters

Mercer, N. (2002). The Guided Construction of Knowledge. I Wells, G. og Claxton, G. Learning for life in the C21st: Sociocultural perspectives on the future of education (pp. 141-153). Oxford: Blackwell.

Mercer, N. og Hodgkinson, S. (2008). Exploring Talk in School. London: Sage.

Mercer, N. og Littleton, K. (2013). Interthinking. Putting talk to work. London: Routledge

Nottingham, J., Nottingham, J. og Renton, M. (2017). Styrk læringen gjennom dialog. Strategier for å engasjere elevene og utvikle læringsspråket deres. Frederikshavn: Dafolo Forlag.

Wegerif, R. (2002). “The Importance of Intelligent Conversations”, Teaching Thinking. Imaginative Minds Ltd.