Njuike sisdollui
Geahččaladdan

Disseksjon av øye

Ved å gjennomføre en disseksjon får du både se, føle på og utforske vev og organer. Dette gir deg nyttig erfaring og forståelse av hvordan et organ er bygd og fungerer.

Hensikt

Hensikten med denne øvelsen er å lære om øyets oppbygning og funksjon.

Til læreren: skaffe øye og varsle Mattilsynet

Øyne til disseksjon kan du for eksempel skaffe fra slakteri eller fra jegere i jaktsesongen.

Regler

Reglene for bruk av slakteavfall i undervisningssammenheng er endret. Du trenger ikke lenger å søke om godkjenning, men må i noen tilfeller informere Mattilsynet om hva dere skal gjøre.

Det er et avsnitt som gjelder undervisningsinstitusjoner spesielt i punkt 3 i Mattilsynets Veiledning om bruk og import av prøver til forskning og diagnostikk (PDF). Dette bygger på animaliebiproduktforskriften § 4 og § 6.

Det er ikke anbefalt å bruke øyne fra voksne storfe eller materiale fra syke dyr eller dyr som er mistenkt for å være angrepet med TSE (skrapesyke), fordi det regnes som spesialavfall. Øyne fra andre dyreslag har lavere risiko, og avfallet er dermed lettere å bli kvitt.

Varsling ved bruk av risikoavfall

Hvis man ønsker å bruke slakteavfall i kategori 1 (høyrisikomateriale, se informasjon i veiledninga nevnt over), må skolen sende en melding til postmottak@mattilsynet.no i god tid før forsøket. Beskriv hvilket materiell dere skal bruke, og hva det skal brukes til.

Framgangsmåte

Ta bilder, lag skisser og noter underveis i prosessen slik at du kan dokumentere funn.
Bruk figuren av øyets anatomi til hjelp under disseksjonen.

  1. Undersøk utsida av øyet.

    1. Prøv å finne senehinnen (sclera) og hornhinnen (cornea).

    2. Finn festepunkter for musklene som styrer øyets bevegelser. Hvor mange festepunkter finner du?

    3. Finn synsnerven. Hvilken farge har den, og hvor tykk er den?

  2. Se hvordan et bilde dannes på netthinnen bak i øyet.

    1. Bruk saksa til å renske øyet for fett og muskler.

    2. Bruk skalpellen til å snitte opp et firkantet vindu (sider på ca. 0,5 cm), over synsnerven bak på øyet. Fjern alle hinner slik at du kommer inn til glasslegemet.

    3. Hold øyet slik at pupillen peker mot et tent stearinlys. Se gjennom hullet og prøv å få øye på bildet som dannes på netthinna. Hvordan ser dette ut?

  3. Prøv å identifisere de ulike delene av øyet.

    1. Snu øyet og se på pupillen. Hvilken form har den?

    2. Lag et snitt der senehinnen møter hornhinnen. Kutt til væsken inni øyet (aqueous humor) frigjøres.

    3. Rotér øyet og kutt rundt hornhinnen. Vær forsiktig så du ikke ødelegger linsen. Når hornhinnen løsner, ta tak i midten av hornhinnen og kutt den løs. Hvilken farge har hornhinnen?

    4. Når hornhinnen er fjernet, er neste trinn å ta ut regnbuehinnen (iris). Hvilken farge har den?

    5. Åpne øyet ved å dele det i en forpart og en bakpart. Ta ut glasslegemet (vitreous humor) og legg det i begerglasset med vann.

  4. Finn linsen.

    1. Hvordan ser linsen ut?

    2. Se gjennom linsen mot stearinlyset. Hvordan blir bildet?

  5. Undersøk årehinnen og netthinnen.

    1. Vreng bakre del av øyet og studer den svarte årehinnen (choroidea). Prøv å finne et blågrønt fargelag.

    2. Netthinnen er vanskelig å se (gråbrun masse). Prøv å finne den blinde flekk der de hvite nervetrådene forsvinner ned i synsnerven.

Kilde

Tansberg, C. & Vidnes, B. (u.å., revidert 20. juni 2016 av Gregers, T. F.) Disseksjon som metode, Forslag til praktiske øvelser i biologi 1. Avdeling for biologididaktikk/Skolelaboratoriet for biologi, UiO. https://www.mn.uio.no/ibv/om/skolelab/kompendier/disseksjon-som-metode.pdf

Guoskevaš sisdoallu