Lydnivå og hørselsskader
Ulike lyder har forskjellige frekvenser og styrker. Frekvensen til en lydbølge bestemmer tonehøyden. Frekvens er antall svingninger per sekund og måles i hertz (Hz). Mennesket kan ikke oppfatte lyder ved alle frekvenser.
Ungdom oppfatter lydbølger med svingninger på 20–20 000 Hz, men etter hvert som vi blir eldre mister vi evnen til å høre lyder med høye frekvenser. En person som har passert 60 år, hører vanligvis ikke frekvenser over 10 000 Hz.
Lydstyrken (lydtrykk) er også med på å bestemme om vi hører en lyd eller ikke. Lydstyrken måles i desibel (dB) og har en logaritmisk skala. Den er bestemt av hvor tett molekylene er presset sammen ved hver fortetning i en lydbølge. En gjennomsnittlig person kan høre lyder ned til 0 dB. Hvis lydstyrken kommer opp i 85 dB eller sterkere, kan det forårsake varige hørselsskader. En vanlig samtale ligger på cirka 50 dB.
Ulike frekvenser stimulerer forskjellige sanseceller på basilarmembranen.
De høyeste frekvensene blir registrert nærmest det ovale vinduet, mens de laveste frekvensene blir registrert nærmest spissen av sneglehuset.
Hørselstest
Hørselsevnen måles ofte ved audiometri, som er en måling av følsomheten for toner ved forskjellige frekvenser. Ved hver frekvens blir lydstyrken senket gradvis til man finner den svakeste tonen som forsøkspersonen oppfatter.
Resultatet 0 dB indikerer normal hørsel, mens et resultat høyere enn 20 dB defineres som nedsatt hørsel.
Prøv ut
Det finnes en rekke ulike mobilapper for å måle lydstyrke i desibel og frekvens i hertz. Test lydstyrker og frekvenser i flere rom og fra ulike kilder.
Hørselstap betegner en tilstand hvor en person har delvis eller fullstendig tap av evnen til å oppfatte lyder. Tilstanden kan være medfødt eller skyldes skader eller sykdom. Det er vanlig å skille mellom to hovedtyper, nemlig mekanisk hørselstap og nevrogent hørselstap.
Mekaniske skader er fysiske hindringer som gjør at lydbølgene ikke når fram til det indre øret.
Dette omfatter skader og blokkeringer i selve øregangen (voks, betennelse), skader på trommehinnen og skader i mellomøret (forkalkninger, brudd, betennelse).
På bildet kan du se at ørebetennelse dannet hull på trommehinnen.
Nevrogent hørselstap kommer av skader i de delene av nervesystemet som omfatter lyd. Dette kan være skader i det indre øret eller i hørselsbanene. Skadene kan være medfødte eller forårsaket av for eksempel slag mot hodet, støy eller sykdom (svulst, hjernehinnebetennelse).
Tinnitus (øresus) er opplevelsen av lyd som ikke skyldes noen ytre påvirkning. Det er forstyrrelser i nervesystemet som gjør at de med tinnitus hører susing, piping og ringing i ørene.
Hørselstap kan i mange tilfeller behandles eller opereres, og det finnes hjelpemidler som høreapparat og cochleaimplantat som er med på å forsterke lyden som oppfattes. I tillegg finnes det en rekke andre tekniske hjelpemidler som kan gjøre hverdagen lettere for dem med svekket hørsel.