Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Redaksjonelle medieaktører

Redaksjonelle medieaktører spiller en viktig rolle i samfunnet. De produserer journalistisk innhold, setter dagsorden og har et selvpålagt ansvar for å avsløre maktmisbruk. Hvis vi skal ta aktivt del i samfunnet og delta i den offentlige debatten, er vi avhengige av redaksjonelle medier.

Hva er en medieaktør?

En medieaktør er en person, ei gruppe eller en organisasjon som kommuniserer og publiserer medieinnhold på en eller flere plattformer.

Det finnes ulike typer medieaktører. Journalister og kommunikasjonsarbeidere så vel som engasjerte amatørskribenter og influensere er eksempler på medieaktører. De kjemper om oppmerksomheten din og har ulike agendaer og ulike hensikter med informasjonen som legges ut.

Vi skal nå se nærmere på hva som kjennetegner redaksjonelle medieaktører.

Redaksjonelle medieaktører

De redaksjonelle medieaktørene produserer journalistisk innhold og er tilknyttet en . Sakene speiler, kritiserer og problematiserer hendelser nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonelle medier setter dagsorden og kan bestemme hvem som slipper til i den offentlige samtalen.

Redaksjoner i demokratier har dessuten et selvpålagt ansvar for å avsløre maktmisbruk og blir ofte kalt for demokratiets vaktbikkje. Eksempler på redaksjonelle medieaktører er VG, Aftenposten, Klassekampen, lokalavisene, NRK og TV 2.

Artikkel, VG: "Stjernekamp"-vinneren lenket seg fast til gravemaskin: – Vi vant dagen i dag

Redaksjonelle medieaktører er tilknyttet en redaksjon. En redaksjon er en person eller ei gruppe som jobber fast med å sortere og redigere stoff som blir gitt ut i mediene. Redaksjonen i en mediebedrift har ansvaret for innholdet i det som blir produsert eller sendt derfra.

Samfunnsoppdraget

Redaksjonelle medier har en sentral samfunnsrolle. Journalistene skal formidle informasjon som gjør at folk kan delta i samfunnsdebatten og ta bevisste valg. Dette er en viktig del av det vi kaller for medienes samfunnsoppdrag.

Viktig rolle i demokratiet

Redaksjonelle medieaktører spiller en grunnleggende rolle i demokratiet. For at demokratiet vårt skal fungere, er innbyggerne avhengige av informasjon. Nyhetsmediene skal ivareta dette.

Hvis vi skal ta aktivt del i samfunnet og delta i den offentlige debatten, er vi altså avhengige av redaksjonelle medier. Det er for eksempel viktig at de redaksjonelle mediene dekker valgkampen bredt i forbindelse med et stortingsvalg.

Artikkel, NRK: Zaineb (18) aner ikke hvem hun skal stemme på

Frie og uavhengige medier

I Norge er det et viktig prinsipp at redaksjonelle medier skal opptre som frie og uavhengige. De skal ikke være underlagt statlig kontroll eller økonomiske særinteresser. Norske redaksjonelle medier styres etter det som kalles den sosialt ansvarlige pressemodellen, der pressen har en fri stilling, men underkaster seg en presseetisk selvjustis. Redaktørplakaten slår fast at redaktøren er ansvarlig og har det personlige og fulle ansvaret for mediets innhold.

Redaksjonelle medier, eierskap og finansiering

Vi har ulike typer redaksjonelle medieaktører. Ulikhetene dreier seg om eierskap, finansiering og oppdrag.

  • Offentlig medieaktør: NRK er en offentlig medieaktør som er eid av staten og finansieres over statsbudsjettet.

  • Kommersiell medieaktør: TV 2 og Aftenposten er eksempler på redaksjonelle medieaktører med kommersielle eiere. De er avhengige av reklameinntekter.

NRK – offentlig medieaktør og allmennkringkaster

NRK er en redaksjonell medieaktør som er eid av staten. NRK finansieres over statsbudsjettet og er ikke avhengig av reklameinntekter.

Som offentlig allmennkringkaster må NRK oppfylle ulike krav. Medieaktøren må blant annet være tilgjengelig og relevant for alle grupper i befolkningen, og støtte og styrke demokratiet. NRK skal også styrke norsk og samisk språk, identitet og kultur.

Les mer om norsk allmennkringkasting.

Redaksjonelle medier med kommersielle eiere

Andre redaksjonelle medieaktører i Norge har kommersielle eiere og er avhengige av reklameinntekter. Noen redaksjonelle medier får også pressestøtte.

Tillit og troverdighet

Det er viktig at publikum har tillit til norsk presse, troverdighet er grunnleggende for journalister. Medienes troverdighet er avhengig av et klart skille mellom redaksjonelt stoff og reklame eller sponsing.

Uavhengig journalistikk

Publikum skal være trygg på at det redaksjonelle stoffet springer ut av en selvstendig og uavhengig journalistisk vurdering, og at innhold og presentasjon er uten bindinger til utenforstående interesser. Regelverk som handler om forholdet mellom reklame og redaksjonelt stoff, er nedfelt i pressens Vær-varsom-plakat.

Begreper:

Guoskevaš sisdoallu

Kilder

Frantzen, V. & Schofield, D. (Red.). (2018). Mediepedagogikk og mediekompetanse: Danning og læring i en ny mediekultur. Fagbokforlaget.

Schwebs, T., Ytre-Arne, B. & Østbye, H. (2020). Media i samfunnet. Det Norske Samlaget.