Kategorisering av nettsjangre

Fram til rundt år 2000 var det klare skiller mellom ulike nettsjangre. Typiske sjangre som oppstod tidlig var hjemmesider, nettaviser, nettmagasiner, portaler, nettkataloger, forum og søkemotorer. Definerte sjangre kjennetegnet ved brukerskapt innhold var blogger, diskusjonsforum, nettsamfunn og tjenester for deling av bilder, meldinger, musikk og video.

Grenseoppgangene er ikke lenger så tydelige. VG begynte som en avis på nett, men tilbyr nå også kommentarfunksjoner og diskusjonsforum. Facebook begynte som et sosialt nettverk der bilder og meldinger ble delt mellom venner og bekjente, men er blitt kommersiell og brukes til aktiv markedsføring av produkter og tjenester.

Vi skiller mellom de overordnede kategoriene informasjonsøketjenester, redaksjonelle nettsjangre og brukerorienterte nettsjangre.

Internett tar opp i seg alle tidligere medieuttrykk, og derfor kan det i noen sammenhenger også være klargjørende å se på tradisjonelle kategoriseringer av mediesjangre. Det kan være nyttig å lete etter sjangerkonvensjoner fra faktabaserte og fiktive sjangre, og fra tradisjonelle sjangre innenfor journalistikk, markedskommunikasjon og underholdning.

Fordi internett har en så sterk nettverksdynamikk, vil nettsteder kunne ha trekk, sjangerkonvensjoner og funksjoner fra flere kategorier på en gang.

Søk på nett gir en rask utsiling av enorme mengder informasjon. Uten søkemotorer ville ikke nettet og informasjonen som fins der ha den samme verdien.

En søkemotor gir deg mulighet til å søke etter bestemte nettsteder, dokumenter, databaseposter eller filtyper på internett. Et søkeord er et ord eller en sammenstilling av ord som brukes til å søke etter informasjon som tilfredsstiller bestemte kriterier. Gjennom søkemotorer som Google og Finn.no kan du altså finne innhold du er ute etter.

En nettportal samler og gir oversikt over ulike nettkilder. Nettportalen har ofte egne temasider og en egen nyhetstjeneste. Vilbli.no, utdanning.no og Norge.no er noen eksempler på offentlige nettportaler.

Bedrifter og organisasjoner har som regel et eget nettsted. Nettstedet brukes til å presentere virksomheten, ansatte, tjenester og produkter. Noen eksempler er Norsk form, Vålerenga fotball og Trondheim kommune.

Nettaviser publiserer redaksjonelt med utgangspunkt i journalistiske prinsipper nedfelt i Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Så godt som alle norske papiraviser finner du også på nett.

En nettbutikk selger varer eller tjenester over nettet. Kundene kan velge produkter de vil kjøpe. Hvert produkt har informasjon om pris og muligheten for å legge produktet til kjøp. Nettbutikken anbefaler ofte andre produkter som følge av produktvalget ditt.

Redaksjonelle nettsjangre

• har profesjonelle avsendere og et innhold som er godkjent av en ansvarlig redaktør.
• kan være offentlige, idealistiske eller helt eller delvis kommersielle.
• har ofte innhold produsert og publisert av profesjonelle yrkesutøvere med klart avgrensede fagfunksjoner, som journalist, tekstforfatter, fotograf, designer eller redaktør.
• bruker ofte en publiseringsløsning, et system der en kan legge inn tekst, bilder og andre elementer.

Brukerorienterte nettsjangre har innhold som er produsert av brukerne alene eller i fellesskap.

Personlige blogger og Youtube-kanaler blir som regel opprettet og drevet av privatpersoner. Bloggere og Youtubere publiserer personlige meldinger, gjerne innenfor et gitt interesseområde. Hvis de oppnår en viss popularitet, kan kanaler bli interessante for reklameformilding. Det er heller ikke uvanlig at de etter hvert blir kommersialiserte og profesjonaliserte.

I sosiale medier som Facebook, Twitter og Snapchat, blir meldinger utvekslet og innhold delt mellom brukerne av SoMe-tjenesten. Innimellom strømmen av personlige delinger og meldingsutvekslinger ligger det reklame og sponsede meldinger.

Den første norske versjonen av Wikipedia ble opprettet i 2001. Wikipedia er et nettleksikon som i hovedsak er skapt og driftet av frivillige forfattere og redaktører. Leksikonet er åpent tilgjengelig for alle med internett-tilgang, og du kan betale et bidrag dersom du ønsker å støtte driften av ressursen.