Lov om vegfraktavtaler (vegfraktloven)

Vegfraktloven, som ikke må forveksles med vegtrafikkloven, regulerer det juridiske ved selve frakten av gods. Den har altså regler om selve lasten som er om bord, og ikke om det som skjer i trafikken.

Loven sier noe om plikter og rettigheter, herunder hvem som har ansvar for godset til enhver tid. Det er tre parter i en fraktavtale, avsenderen, fraktføreren og mottakeren.

Avsenderen er blant annet ansvarlig for at nødvendige dokumenter er tilgjengelige for fraktføreren, og at disse innehar riktige opplysninger. Dette kan være fraktbrev, pålagte ADR-dokumenter ved transport av farlig gods eller tolldokumenter hvis transporten er grensepasserende.

Avsenderen har også råderett over godset under transporten. Det vil si at avsenderen kan be fraktføreren om å stoppe transporten, returnere godset eller levere til en annen mottaker. Dette kan være aktuelt om det for eksempel oppstår uenigheter mellom avsenderen og mottakeren (selgeren og kjøperen) av varene/godset mens det er under transport til mottakeren.

Fraktføreren er den som har transportavtalen med kunden. Det kan da være transportøren/lastebileieren direkte, eller det kan være en samlaster (for eksempel Schenker eller PostNord) som transportøren kjører for. Det er da den av disse som blir definert som fraktføreren, som har det direkte ansvaret overfor kunden.

Fraktføreren har et ganske stort ansvar ifølge vegfraktloven. Fraktføreren er i utgangspunktet ansvarlig for skade og/eller tap av gods under transport. Den som er fraktfører, er også ansvarlig om det oppstår forsinket utlevering etter det som står i fraktavtalen. Fraktføreren kan være fritatt om det kan dokumenteres at skaden/forsinkelsen ikke kan lastes fraktføreren.

Havari på kjøretøy eller utstyr gjelder ikke som fritak. For eksempel om et kjøleaggregat stopper under termotransport, og varene blir ødelagt, er fraktføreren erstatningspliktig overfor vareeieren. Det samme gjelder om for eksempel en motorstopp eller en punktering fører til forsinkelse av leveringen.

Bruk av fraktbrev står sentralt i vegfraktloven. Fraktbrevet er selve "kontrakten" og beviset for vilkårene i fraktavtalen. Det er særlig viktig at sjåførene sjekker at opplysningene i fraktbrevet stemmer overens med godset før de tar med seg varer.

Det kan for eksempel være at man sjekker at det er rett antall, og at godset er skadefritt. Finner man avvik, må dette anmerkes på fraktbrevet før du laster varene om bord. Dette er det en egen paragraf for i loven, paragraf 12, som heter "Fraktførerens undersøkelsesplikt".

I internasjonal transport er det påkrevd å bruke fraktbrev. I nasjonal (innenlands) transport skal det i utgangspunktet også brukes fraktbrev, men det åpnes for at avsenderen og fraktføreren kan avtale at de unnlater å bruke det.

Blant annet kan det være at man avtaler å ikke bruke fraktbrev om det fører til stor ulempe å bruke det, eller om det ikke er vanlig med fraktbrev i den aktuelle transporttypen. Det kan for eksempel være ved gjentakende massetransport med tippbil. Om man kjører tjue lass med sand en dag, mellom samme avsender og mottaker, over en kort strekning, vil det gjerne virke uhensiktsmessig å skrive fraktbrev for hvert lass.

Når man bruker fraktbrev, er det et minstekrav til hvilke opplysninger som skal stå i brevet. Disse står i lovens paragraf 9 for innenlands transport og paragraf 10 for internasjonal transport. Dette er da minstekravet til hvilke rubrikker som skal være fylt ut. Man kan ta inn flere opplysninger om partene finner det hensiktsmessig.

Når man bruker elektroniske fraktbrev, skal disse inneholde akkurat de samme opplysningene som tradisjonelle fraktbrev på papir.

Skade og tap på gods blir regulert av vegfraktloven. Fraktføreren er erstatningspliktig for skadet og tapt gods opp til en viss sum per kilogram gods. Dette er oppgitt til å være 8,33 SDR per kilogram for internasjonal transport og 17 SDR per kilogram for innenlands transport.

SDR står for "Special Drawing Rights" og er en egen internasjonal valuta som blir brukt blant annet i forsikringsoppgjør. Kursen for SDR varierer, men de siste årene har den ligget typisk mellom 10 og 12 kroner for 1 SDR. Det vil si at ved en kurs på 10 kroner vil 17 SDR utgjøre 170 kroner per kilogram skadet eller tapt gods, som da fraktføreren blir maks erstatningspliktig for ved skade eller tap av gods ved innenlands transport.

Du kan lese mer om disse reglene og utregning med SDR i artikkelen om godsansvarsforsikring.

Du kan se lov om vegfraktavtaler (vegfraktloven) i sin helhet på nettsidene til Lovdata.