Njuike sisdollui
Fágaartihkal

HMS i fagbrevutdanningen og yrkessjåførutdanningen

Alle som utdanner seg til yrkessjåfører, må gjennomgå to obligatoriske utdanninger: føreropplæring og yrkessjåførutdanning. I tillegg kan de videreutdanne seg og ta fagbrev. Både yrkessjåførutdanningen og fagbrevutdanningen inneholder krav om HMS-kunnskaper.

Her skal vi vise sammenhengen mellom føreropplæringen, yrkessjåførutdanningen og fagbrevutdanningen.

Føreropplæring og yrkessjåførutdanning

Figuren nedenfor viser hvordan føreropplæringen gir deg trafikal kompetanse, og hvordan yrkessjåførutdanningen gir deg yrkessjåførkompetanse (YSK). Til sammen gir dette yrkesfaglig kompetanse.

Føreropplæringen er styrt av læreplaner med fastsatte læremål. Statens vegvesen har samlet læreplanene i håndbøker som er nummerert slik:

  • håndbok V854: læreplan klassene C1 og C1E
  • håndbok V855: læreplan klassene D1 og D1E
  • håndbok V856: læreplan klassene C og CE
  • håndbok V857: læreplan klassene D og DE

Det samme gjelder yrkessjåførutdanningen. Læreplanen for yrkessjåførutdanningen er håndbok V859. Når du har fullført føreropplæringen for tunge kjøretøy, oppnår du sertifikat for den eller de kjøretøyklassene du har utdannet deg for.

Når du har fullført yrkessjåførutdanningen, oppnår du yrkessjåførbevis. I praksis blir gyldig yrkessjåførkompetanse påført førerkortet ditt. Den blir da oppgitt som kode 95 og vil stå bak de førerkortklassene som du har gyldig yrkessjåførkompetanse på. Det er dermed ikke lenger et eget kompetansebevis for yrkessjåførkompetanse.

Yrkessjåførutdanningens grunnutdanning består av 280 timer for fullstendig grunnutdanning og 140 timer såkalt komprimert utdanning. Det er både teoretisk og praktisk opplæring. Utdanningen består av fem moduler som skal gjennomføres i stigende rekkefølge. Etter at du har gjennomført grunnutdanning, skal du avlegge og bestå en teoretisk prøve hos Statens vegvesen for å få påført kode 95 på førerkortet, altså bevis for bestått yrkessjåførkompetanse.

Yrkessjåførkompetansen (YSK) varer i fem år av gangen. Etter fem år må du ta et etterutdanningskurs (35 timer) for å forlenge kompetansen og dermed din rett til å arbeide som yrkessjåfør mot vederlag.

På nettsiden til Statens vegvesen kan du se mer informasjon om utdanningen og hvilken grunnutdanning du trenger. Og i læreplanen for yrkessjåførutdanningen kan du blant annet se hva de fem modulene inneholder:

Statens vegvesen: Yrkessjåførkompetanse

Statens vegvesen: Læreplan yrkessjåførutdanning (PDF)

I modul 1 møter elevene temaer om blant annet HMS-kunnskaper som en del av den obligatoriske yrkessjåførutdanningen.

Fagbrevopplæringen

HMS-kunnskaper er også en del av fagopplæringen.

Læreplanen for fagbrevutdanningen (vg2 transport og logistikk) inneholder læremål som overlapper med det du lærer i yrkessjåførutdanningen.

Yrkessjåførelever lærer derfor om HMS og internkontroll både gjennom yrkessjåførutdanningen og gjennom fagbrevutdanningen, mens logistikkelever bare lærer om HMS og internkontroll gjennom fagbrevutdanningen.

Det er bevisst fra myndighetenes side at du møter et tema flere ganger under utdanningen. Det hjelper deg til å bearbeide lærestoffet fra ulike vinkler. I tillegg får du repetert lærestoffet slik at det sitter.

Lenker

Statens vegvesen: Læreplan førerkortklasse C1 og C1E (PDF)

Statens vegvesen: Læreplan førerkortklasse D1 og D1E (PDF)

Statens vegvesen: Læreplan førerkortklasse C og CE (PDF)

Statens vegvesen: Læreplan klassene D og DE (PDF)

Statens vegvesen: Læreplan yrkessjåførutdanning (PDF)

Guoskevaš sisdoallu

Fágaávdnasat
Yrkessjåførforskriften

Yrkessjåførforskriften regulerer bestemmelsene om å få eller beholde retten til å føre motorvogn i tunge klasser mot vederlag.