Utvelgelse

Når alle søknadene har kommet inn, er det behov for god systematikk. Gode systemer kan være tidsbesparende og hjelpe bedriften i prosessen med å velge ut de best kvalifiserte søkerne. Alle søkere bør få bekreftelse på at søknaden er mottatt, og beskjed om når de kan forvente tilbakemelding.

Søknadene skal registreres i en søkerliste basert på kandidatenes søknad, vitnemål og attester. Søkerlista skal inneholde navn, alder, stilling eller yrkestittel og bosteds- eller arbeidskommune for hver søker.

Bedriften utarbeider tre ulike typer søkerlister: en til internt bruk i bedriften, en til offentligheten og en utvidet søkerliste til søkerne.

Den interne søkerlista letter det videre arbeidet og gjør det enklere å sammenligne hvordan søkerne ligger an i forhold til hverandre. Ved behov henter man fram mer detaljerte opplysninger fra vedleggene.

En grovsortering vil avdekke hvilke søkere som er uaktuelle. Disse bør fortløpende få et høflig avslagsbrev.

Søkerliste i offentlig virksomhet

I offentligloven står det at alle søkerlister i offentlige virksomheter skal være offentlige og tilgjengelige. Slike søkerlister skal inneholde navn, alder, yrkestittel og bostedskommune.

Søkere har mulighet for å få tilgang til en såkalt utvidet søkerliste. Denne inneholder i tillegg utdanning og arbeidserfaring. Informasjonen i den utvidede søkerlista er taushetsbelagt.

Noen søkere ønsker ikke å bli nevnt i en offentlig søkerliste. For å vurdere om dette er greit, bruker bedriften § 25-2 i offentligloven. Om stillingen er av særlig offentlig interesse, blir ønsker om anonymitet sjeldnere tatt til følge.

Aktuelle søkere blir innkalt til intervju. Mange bedrifter gjennomfører flere runder med intervjuer.

Du kan få i oppgave å klargjøre et møterom hvor intervjuene skal foregå. Pass på at rommet er ryddig, og at det er vann og kaffe/te tilgjengelig. Videre må du ta imot søkerne på en høflig måte, husk at også bedriften skal gjøre seg attraktiv i rekrutteringsprosessen.

To personer fra bedriften er gjerne til stede på intervjuet. Dersom det er tillitsvalgte fra fagforeninger i bedriften, skal også deres representant være til stede på intervjuet.

Bedriften lager en intervjuguide med relevante spørsmål. Det er ingen lett oppgave å gjennomføre intervjuer, og de som stiller spørsmål, må være ryddige. Under intervjuet er det kanskje din oppgave å ta notater. Bli enig med de andre fra bedriften om hva du bør legge merke til og notere.

I noen bedrifter må søkerne også ta en personlighetstest eller utføre et arbeidsoppdrag. Hvis du søker på jobb som instruktør på et treningssenter, kan et arbeidsoppdrag være å holde en spinningtime.

Bedriften har til slutt en kort liste med de beste søkerne. Før bedriften gir jobbtilbud til den beste kandidaten, må den sjekke referansene. Alle søkere blir bedt om å oppgi navn på tidligere arbeidsgivere eller kollegaer som bedriften kan ringe og snakke med. I telefonsamtalen prøver bedriften å få bekreftet sitt inntrykk av søkeren, ved å be om eksempler på søkerens egenskaper og kompetanse.

I noen tilfeller vil bedriften også kreve dokumentasjon av den utdannelsen og arbeidserfaringen som står oppført på CV-en.

I henhold til likestillings- og diskrimineringsloven, kapittel 5, er det ikke anledning til å spørre søkere om religiøse og kulturelle forhold eller seksuell orientering. Politisk ståsted og medlemskap i fagforening er det heller ikke lov til å spørre om.

Denne typen informasjon kan bedriften heller ikke innhente fra referansene.