Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Analyse av anslaget til Sin City del 2

Selv om film noir-filmer ofte har en litt uoversiktlig struktur, har de som regel en klassisk dramaturgisk oppbygning. I anslaget i Sin City fremheves den dramaturgiske spenningskurven gjennom ulike utsnitt og kameravinkler fra fugleperspektiv til nærbilder.

Avstand og nærhet

Vi følger møtet mellom den rødkledde kvinnen og den fremmede mannen fra avstand til nærhet, fram til kvinnen blir drept. Sekvensen åpner og avsluttes med et totalbilde. Ettersom forholdet mellom kvinnen og mannen utvikler seg, går kamera tettere på.

  • Første bilde er et totalbilde av kvinnen med byen i bakgrunnen.
  • I neste tagning er det et toskudd av kvinnen i halvnært og mannen i halvtotalt utsnitt.
  • I tredje innstilling (0:33) får vi et halvnært toskudd av dem begge.
  • Så følger et nærbilde av to armer der mannen rekker henne en sigarett (0:37).
  • Deretter nok et toskudd med et halvnært bilde av begge (0:41).
  • Så kommer en rekke nærbilder: først av ham forfra (0:44), så av henne (0:49), som i en klassisk framstilling av dialog med såkalt shot reverse shot.
  • Videre (1:08) et nært reaksjonsbilde der hennes grønne øyne blir synlige, og hun smiler forførerisk og snur seg.
  • I neste toskudd (1:17) står kvinnen med ryggen til. Her zoomer kamera sakte inn på dem mens mannen forteller at han har jaktet lenge på henne, og forstår at hun trenger å slippe å være alene.
  • Deretter klippes det igjen mellom en rekke nærbilder før vi ser dem i omfavnelse i silhuett i svart-hvitt i totalbilde på terrassen (1:50). Her faller regnet som snø, og han formidler gjennom voice-over at det hele blir elektrisk.
  • Nærheten mellom dem formidles videre gjennom et nærbilde i 30 sekunder, der tiden strekkes ut og bygger opp spenningen og intensiteten fram mot klimaks eller antiklimaks (fra 1:55 til 2:25).

Dvelende kamerabevegelser

Både i film noir og i tysk ekspresjonistisk film var det vanlig med lange tagninger med kamerabevegelser. Slik er det også her. Kamera tilter (2:06) oppover slik at nesten hele mannens ansikt vises, mens vi bare ser den øvre delen av hodet til kvinnen. Hodet hennes blir så liggende på hans skulder. Blikkretningen hennes er trengt opp mot venstre billedkant mens han har mye luft i sin blikkretning.

Så (2:17) lyder et skudd, og hun faller mot skulderen hans mens kamera nok en gang tilter oppover, og revolveren hans kommer til syne (2:20). Kamera hviler deretter på nærbilde av de to til det avløses av et totalbilde i fugleperspektiv der han forteller gjennom voice-over at han holdt henne fast til hun var død. Den røde kjolen framheves mot det hvite regnet som treffer terrassen. Til slutt (2:37 til 2:47) zoomes det ut og landskapet formes som bokstavene i Sin City.

Oppsummering

I anslaget til Sin City finner vi mange referanser til film noir i lyssetting, valg av musikk, bruk av voice-over, måten karakterene er framstilt på, bruk av dvelende scener og valg av dramaturgi.

Men Sin City følger også normer som vi forbinder med amerikansk mainstreamfilm. Anslaget har en klassisk dramaturgi. Kvinnens sårbarhet er lite forenlig med rollen som femme fatale. Bruk av moderne grafiske elementer representerer også et brudd med den klassiske film noir-filmen.

Linn Jeanette Fylkenes har skrevet en masteroppgave om Sin City:

Sin City: Fra grafisk roman til film

Guoskevaš sisdoallu

Fágaávdnasat
Klipping og klipperytme

Rekkefølgen som bildene vises i avgjør hvordan vi oppfatter en filmsekvens. Klipperytmen er også et viktig fortellerelement.