Njuike sisdollui
Bargobihttá

Julefortellingen Kristiania magiske tivolitheater

Flere generasjoner nordmenn er vokst opp med NRKs julekalendre, enten det er Jul i Skomakergata, Jul i Blåfjell eller Snøfall. I denne oppgaven skal du utforske miljø, karakterer og fortellerstruktur i julefortellingen Kristiania magiske tivolitheater, som ble sendt på NRK i desember 2021.

Om Kristiania magiske tivolitheater

Kristiania magiske tivolitheater er et storslått juleeventyr der handlingen foregår for hundre år siden, den gangen Oslo het Kristiania.

Hovedpersonen i fortellingen er fattiggutten Luka. Han er avhengig av en beinskinne for å kunne gå. Faren til Luka er en deprimert enkemann som vil at sønnen skal arbeide som hjelpegutt sammen med ham på kruttverket. Men Luka vil heller jobbe som tryllekunstner sammen med barn og voksne i et magisk teater som holder til i enden av et tivoli.

I motsetning til Luka og teaterfolkene lever familien Butenschøn og deres omgangskrets et rikmannsliv. Men når det oppstår pengeproblemer, legger fru Butenschøn skumle planer. Hun ønsker å selge teateret og kaste ut dem som bor og jobber der. Datteren Lobelia dras mellom morens krav om lojalitet og behovet for ekte vennskap.

Fortellingen består av i alt 24 episoder, og siste episode ble sendt på julaften. Her kan du se episode 4:

Du kan se de øvrige episodene av Kristiania magiske tivolitheater på NRK Skole (tilgjengelig til 2031).

Oppgave 1) Miljøskildring og tidskoloritt

  1. Handlingen i Kristiania magiske tivolitheater er lagt til Kristiania (Oslo) tidlig på 1900-tallet. Hvordan skildres de sosiale forholdene menneskene lever under på den tida?

  2. Hvilke virkemidler blir brukt for å plassere fortellingen inn i miljø og tidsepoke?

  3. Er dette en fortelling om Oslo for hundre år siden, eller er det en fortelling om vår tid? Tenk deg nøye om og begrunn svaret ditt.

Oppgave 2) Dynamikken mellom karakterene

  1. Plasser de ulike aktørene i julefortellingen Kristiania magiske tivolitheater inn i Greimas' aktantmodell (se illustrasjon nedenfor).

  2. Hva er det Luka ønsker å oppnå? Hva ønsker Erle å oppnå?

  3. Hvilke fortellergrep brukes for å tydeliggjøre hvem som er motstanderne til Luka?

  4. Hvilke egenskaper har hjelperne?

  5. Fortellinger for barn har ofte mye felles med litterære eventyr. Hvorfor tror du det er slik, og hvilke likheter finner du her?

Aktantmodellen til Greimas brukt på et eventyr om Askeladden. Langs kommunikasjonsaksen er det tre bokser hvor det står henholdsvis "sender" (kongen), "objekt" (prinsessen og halve kongeriket) og "mottaker" (Askeladden). Det går en pil fra sender til objekt og fra objekt til mottaker. Langs konfliktaksen nedenfor finner vi boksene "hjelper" (de syv hjelperne), "subjekt" (Askeladden) og "motstander" (kongen). Det går en pil fra hjelper til subjekt og fra motstander til subjekt. Det går også en pil fra subjekt-boksen opp til objekt-boksen. Modell.
Aktantmodellen til Greimas beskriver dynamikken mellom karakterer i en fortelling. Dette eksempelet beskriver dynamikken mellom karakterene i et eventyr. Govva: Siren Halvorsen / CC BY-SA 4.0

Oppgave 3) Karakterutvikling

Kristiania magiske tivolitheater er en føljetong der historien og karakterene utvikler seg fra episode til episode. Lag et skjema tilsvarende det du ser nedenfor, og kryss av for det som kjennetegner utviklingen til de fem viktigste karakterene i fortellingen fra episode 1 til episode 24.

Du kan lage flere eller andre utviklingskategorier dersom du ønsker det.

Karakterutvikling i Kristiania magiske tivolitheater
karakterer/ karakterutviklinghjelpeløs → kraftfullslem → snilluforstandig → forstandigtrist → gladpenger → vennskap
Luka
Erle
Lobelia
(velg karakter)
(velg karakter)

Oppgave 4

  1. Hva er det som gjør at hovedpersonene endrer seg i løpet av fortellingen?

  2. Hvilke fortelletekniske grep blir brukt for å vise at de har endret seg? Finn eksempler på scener som viser det du beskriver.

  3. NRKs fortellinger for barn har ofte et moralsk budskap. Hva vil du si er moralen i denne julefortellingen?