Analyse av anslaget til Sin City del 1

Filmklippet ovenfor er anslaget til filmen Sin City. Anslaget består av en scene på ca. 3 minutter som utgjør en egen historie i filmen.

Sin City bruker mange virkemidler fra film noir. Film noir blir karakterisert både som en genre og en stil, og knyttes gjerne til 1940-tallets USA. Imidlertid har mange filmskapere på1990-tallet latt seg inspirere av film noir, og mange scener i 90-tallsfilmer refererer til denne tradisjonen. Filmer som preges av slike referanser, kalles gjerne neo noir.

Handlingen i film noir-filmer er som regel lagt til en storby. Filmene skildrer både ensomhet, lidenskap og kriminell virksomhet. En kjent skikkelse i film noir er femme fatale, en farlig og sensuell kvinne som fører menn i fortapelse. Scenebildene er mørke, dystre og til dels depressive. På samme måte som eldre film noir-filmer er Sin City primært en svart-hvitt-film, men enkelte objekter framheves ved hjelp av grafisk fargelegging.

Film noir er primært kjent for en low-key lyssetting som gir store kontraster mellom lys og skygge. Ofte kommer hovedlyset fra en lyskilde som kaster lange skygger. Et spisslys bakfra framhever også ofte konturene.

I første bilde i anslaget til Sin City ser vi en kvinne bakfra. Hun står på en terrasse med utsikt over byen (00:15). Skyskraperne er framstilt i grått og svart. Et gult, varmt lys siver ut fra vinduene. Kvinnens venstre side er opplyst, mens høyre side ligger i mørke. Lyset som faller på den bare skulderen hennes, framhever hvor sårbar hun er.

I neste bilde (0:18) ser vi kvinnen forfra i halvnært bilde. En mann står i mørket i bakgrunnen, og bak er det store opplyste vinduer og glassflater som kaster lyskjegler på terrassen. Lyset treffer også venstre halvdel av kvinnens bakhode, ansikt og øvre del av høyre skulder. Resten av billedrammen er ganske mørk, bortsett fra kvinnens kjole som er rød.

Den tredje innstillingen (0:33) er et toskudd som viser begge karakterene i et halvnært utsnitt. Også her kommer hovedlyset fra venstre. Det opplyser venstre del av kvinnens ansikt og mannens bakhode. Samtidig framhever spisslys fra høyre øvre billeddel konturene av kvinnens hode og mannens venstre ansiktshalvdel.

Karakterene i film noir-filmer er ofte mystiske og sammensatte. De lever i et spenningsfelt mellom et anstendig liv og kriminell virksomhet. Bilder av ansikter der bare den ene siden av ansiktet er opplyst, har lenge vært et filmatisk virkemiddel som signaliserer karakterenes sammensatte sinn og dobbeltliv.

I toskuddet (0:43) faller det varme lyset fra vinduet på venstre del av mannens bakhode fram til kinnbeinet. Resten er totalt mørklagt, mens høyre side har et mykere fyllys. Den myke stemmen og hans lidenskap og omsorg for kvinnen signaliserer varme. Samtidig skyter han henne med kaldt blod.

Den intense rødfargen på kvinnens kjole og lepper er i de fleste innstillingene i denne sekvensen den eneste fargen vi ser på lerretet. Resten av billedrammen er framstilt i gråtoner. Rødt forbindes gjerne med lidenskap og død. Den røde kjolen framhever kvinnen som en farlig forfører, muligens med kriminelle kontakter. Samtidig framheves sårbarheten hennes gjennom lyset som faller på de nakne skuldrene, og angsten i blikket hennes da mannen forteller at han har lett etter henne.

På et tidspunkt i anslaget sier mannen: «It is your eyes». I samme øyeblikk blir kvinnens øyne grønne, og hun smiler forførerisk og snur seg (1:08). Grønt er komplementærfargen til rødt. Grønne øyne forbindes ofte med katteøyne eller rovdyrøyne.

De grønne øynene er lokkende og sultne på intimitet. Kvinnens utfordrende kjole, sigarettrøykingen og regnet som faller, bidrar også til at kvinnen framstår som sensuelt attraktiv. Kvinnen er her framstilt som en klassisk femme fatale.

Likevel formidler anslaget et klassisk kjønnsrollemønster der mannen framstår som den som beskytter og har kontroll. Kvinnen framstår som jaget og sårbar. Mordet kan tolkes som et leiemord, og rokker kvinnens image som femme fatal.

Helten i film noir-filmer er ofte en alkoholisert privatdetektiv som på ingen måte har full kontroll over livet sitt. Fortellerstemmen hans er sliten og hes av for mange sigaretter og for mye whisky. Den mannlige karakteren i anslaget i Sin City opptrer også med en synlig fortellerstemme (voice-over), men denne stemmen er ung, varm, og omsorgsfull. I likhet med andre film noir-stemmer er den akkompagnert av en ensom saksofon.