Petter Northug synger julen inn

Mediekommentar av Sven Egil Omdal

Det går mot en underlig jul, der vi holder avstand rundt det grønne, glitrende tre, og gjemmer både smil og grimaser blant lyseblå ansiktsmasker. Heller ikke førjulstiden er som den pleier. Dagsrevyen markerte første søndag i advent med et innslag som viste hvilken stusslig erstatning for ekte stemning det er å tenne julegran og julelys digitalt, og med noen trøstens ord fra dronning Sonja om at vi må holde ut sammen, så skal alt bli bra.

Men først sendte Søndagsrevyen et innslag med en mann for hvem begrepet «sammen» alltid har vært fremmed, og som åpenbart sliter med å holde ut i rollen som angrende synder. Petter Northug har skrevet det som antakelig vil gå over i historien som den mest parodiske julesangen noensinne, inkludert de som faktisk har vært parodisk ment.

Sangen Petters jul fikk han framføre i en kitschproduksjon med kunstig snø, sprøstekt ribbe og fars riskrem. Det var en lansering lik den alle artister som lager juleplater drømmer om.

På et smittefaglig trygt julebord i familien Northug ville det sikkert vært artig å høre Petter synge «ett år e gått, ka har æ stelt i stand. Har itj vært snill gutt i år. Tvile på at æ julegave får». På Dagsrevyen ble videoen nok et eksempel på at vår viktigste nyhetsredaksjon villig lar seg bruke i arbeidet med å gjenreise merkevaren «Petter Northug».

For noen dager siden meldte NRK Sport at de vil flette inn mer humor i sendingene. Kanskje var det denne litt pussige sjangerforvirringen – skal underholdningsavdelingen legge inn noen runder skiskyting i sine sendinger? – som lå bak beslutningen om at det var denne ene julesangen som skulle få plass i sendingen, heller enn noen av de mange fabelaktige utgivelsene fra seriøse artister. Arti’ me litt sjølironi hos’n Pætter, tenkte de kanskje.

For litt mer enn en måned siden stilte den samme Dagsrevyen hjemme hos familien Northug for å vise at «treningsiveren, de kjappe replikkene og smilet og fleipen sitter endelig løst» hos han som to måneder tidligere hadde erkjent at han hadde filmet seg selv mens han kjørte i over 200 km/t, som ble tatt med kokain hjemme og som innrømmet at han hadde et alvorlig rusproblem. Det er for øvrig samme mann som for seks år siden ble dømt til 50 dagers fengsel for å ha totalkrasjet en bil i beruset tilstand, og for å ha forlatt en skadet venn i vraket. Han ga kameraten skylden for uhellet, noe som førte til at han også ble tiltalt for falske anklager.

Alt dette er selvsagt tragisk for Petter Northug og familien, selv om det ville vært adskillig mer tragisk om han hadde kjørt på noen. Og det vil være en fordel for alle, ikke minst for lovlydige medtrafikanter, om han får skikk på seg selv. I 2014 ble han fradømt førerkortet på livstid, som i praksis er fem år. Denne gang bør livstid være livstid. Bak et ratt bør han selvsagt aldri igjen.

Men når John Nortug, Petters far, i oktober-innslaget sa til Dagsrevyen at «Petter får profesjonell rehabilitering», burde redaksjonen innsett at det nok også gjelder rehabilitering av omdømmet. Noen har penger å tjene på at treningsiveren, fleipen og de kjappe replikkene erstatter bildene av ødelagte biler og fotlenker. Petter Northugs navn har bare varig kommersiell verdi på sportsklær og andre produkt hvis det ikke blir assosiert med kokain og fyllekjøring. Da hjelper det godt med friksjonsløse «hjemme hos»-reportasjer hvor det innledningsvis blir opplyst at Petter ikke vil snakke om de vanskelige tingene, og med en kalkulert selvironisk julesang om «bad boy»-Petter som nok ikke får noen gave i år.

Men det fikk han jo likevel. Av NRK.