Fysisk helse blant barn og unge
Luftveisinfeksjoner
Infeksjoner i luftveiene oppstår oftest i vintermånedene. De fleste voksne er forkjølet en til to ganger i året, mens små barn kan ha opptil sju til ni forkjølelser i løpet av et år. De fleste luftveisinfeksjoner er milde og medfører ikke behov for helsehjelp, men noen ganger blir symptomene så alvorlige at det er behov for innleggelse i sykehus. Dette gjelder særlig de minste barna, som kan få behov for hjelp til å puste.
Mage- og tarminfeksjoner
Infeksjoner i mage- og tarmsystemet kalles ofte omgangssyke (gastroenteritt). Disse virusinfeksjonene er svært smittsomme, og de gir som regel kortvarig diaré og oppkast hos barn. Smitten spres raskt ved kontaktsmitte, for eksempel i barnehager, skoleklasser og innad i familier. Barn rammes oftere enn voksne fordi gjennomgått infeksjon med samme type virus gir en viss beskyttelse, men det er ikke uvanlig med tilsvarende infeksjoner i sykehjem eller andre institusjoner for eldre eller voksne. I likhet med luftveisinfeksjoner er omgangssyke vanligst i vinter- og vårmånedene. For de minste barna kan omgangssyke føre til dehydrering som krever behandling i sykehus.
Barnesykdommer
Barnesykdommer er en fellesbetegnelse for infeksjonssykdommer som ofte kommer i barneårene, som vannkopper, røde hunder, meslinger eller kusma. Barnesykdommer gir ofte utslett, men kan også medføre andre plager. Alle barn som bor eller oppholder seg i Norge, får tilbud om vaksiner gjennom vaksinasjonsprogrammet, og de fleste av oss er derfor godt beskyttet mot barnesykdommer som kan gi alvorlige følgeskader.
Astma, allergi og atopisk eksem
Mange barn i førskolealderen har forbigående astmaliknende symptomer, men de "vokser av seg" plagene og utvikler ikke astma. Allergi og atopisk eksem forekommer ofte sammen med astma. Den vanligste formen for luftveisallergi er høysnue, det er som oftest utløst av pollen og gir symptomer fra nesa. Fordi årsakene til astma og allergiske sykdommer for det meste er ukjente, er det vanskelig å forebygge disse plagene.
Mage- og tarmsykdommer
Forstoppelse er en vanlig plage hos opptil ti prosent av barn i Norge, men for de fleste kan dette behandles og forebygges ved hjelp av kosthold og medikamenter som bløtgjør avføringa. Magesmerter er også vanlig blant barn, men i de fleste tilfeller er det ingen kjent årsak, og plagene går over uten medisinsk behandling.
Cøliaki er en sykdom som medfører en reaksjon fra immunsystemet fordi personen ikke tåler gluten, som finnes i hvete og enkelte andre kornslag. Cøliaki rammer omtrent en prosent av norske barn, men plagene kan unngås ved å holde seg til glutenfritt kosthold.
Inflammatoriske tarmsykdommer som forårsaker betennelsestilstander i slimhinnen i mage- og tarmsystemet, er kroniske sykdommer som gjerne kommer til syne i tenårene eller blant unge voksne. Disse tilstandene må som regel behandles med medisiner resten av livet, og i kompliserte tilfeller er det nødvendig med kirurgisk behandling.
Diabetes
95 prosent av alle barn og ungdommer som rammes av diabetes, får diabetes type 1, som regnes som en autoimmun sykdom. I motsetning til diabetes type 2 som til en viss grad kan reguleres med kosthold og aktivitet, medfører diabetes type 1 behov for insulintilførsel resten av livet fordi insulinproduksjonen i bukspyttkjertelen svikter.
Kreft
Hvert år er det omtrent 200 norske barn og unge under 18 år som får en kreftdiagnose, og dette utgjør under en prosent av alle nye krefttilfeller. Blodkreft (leukemi), svulster i sentralnervesystemet og lymfekreft er de vanligste kreftformene for barn. Takket være moderne diagnostikk og behandling er overlevelsen for barnekreft rundt 85 prosent, og dette medfører at det er mange som lever med senfølger etter kreftbehandling.
Epilepsi
Av nevrologiske sykdommer er epilepsi vanligst blant barn. Mange barn har en form for epilepsi som forsvinner når de blir eldre, men andre må leve med sykdommen hele livet. Barn med epilepsi har betydelig økt risiko for tilleggslidelser, både fysiske sykdommer, utviklingsforstyrrelser og psykiske lidelser.
Cerebral parese (CP) er den viktigste årsaken til fysiske handikap hos barn og skyldes skade på hjernen i fosterlivet, under fødsel eller i spedbarnsalder. Alvorlighetsgraden kan variere fra lett redusert bevegelighet til alvorlig bevegelseshemming og omfattende pleiebehov. Barn med alvorlig grad av CP har ofte andre komplikasjoner i tillegg, som også skyldes hjerneskaden. I seinere år har antall tilfeller av CP i Europa gått ned, og dette er på grunn av forbedringer i svangerskaps- og fødselsomsorgen.
Utfordringer til deg
Hvordan kan du som helsefagarbeider spre kunnskap om forebygging av infeksjonssykdommer blant barn?
Hva tror du kan være årsaker til at Norge sammen med Sverige og Finland er blant landene med høyest forekomst av diabetes blant barn?
Diskuter med en medelev og i klassen: Hvorfor er det viktig at småbarnsforeldre har tillit til barnevaksinasjonsprogrammet?
Guoskevaš sisdoallu
Hva er egentlig cøliaki, og hva må du ta hensyn til når du skal tilberede eller servere mat til personer som har denne sykdommen?
Å leve med diabetes medfører en hverdag med betydelig større behov for planlegging og struktur enn for personer uten diabetes.