Psykiske lidelser blant barn og unge
Ifølge Folkehelserapporten som ble publisert i 2023, rapporterer Folkehelseinstituttet at det en stor andel av norske ungdommer som opplever psykiske plager. Forekomsten har økt de senere tiårene, særlig blant jenter. Psykiske plager kan gi ulik grad av symptomer, men medfører ikke funksjonstap i hverdagen og er ikke like langvarige som psykiske lidelser.
Undersøkelser viser at omtrent sju prosent av norske barn lider av psykiske lidelser, ifølge Folkehelseinstituttet. Internasjonale tall for forekomst av psykiske lidelser blant barn og unge under 18 år er omtrent dobbelt så høye som i Norge. Psykiske lidelser hos barn vises ulikt på ulike alderstrinn, og ikke på samme måte som hos voksne. Barn med psykiske lidelser og utviklingsforstyrrelser har ofte en kombinasjon av flere forstyrrelser samtidig. Det kan også være en kombinasjon av somatiske (fysiske) lidelser og psykiske forstyrrelser, og både genetiske forhold og oppvekstmiljø påvirker risikoen for å utvikle psykiske lidelser.
Barn som er utsatt for omsorgssvikt, alvorlige livshendelser eller vokser opp med foreldre med rusmiddellidelser, har økt sannsynlighet for psykiske lidelser, men det betyr ikke at alle som blir utsatt for omsorgssvikt eller opplever mobbing på skolen, utvikler psykiske lidelser. Begrepet resiliens brukes for å forklare hvorfor noen mennesker klarer seg bra og unngår utvikling av psykiske lidelser til tross for en tøff barndom med mange påkjenninger og traumer. Resiliens er en psykologisk motstandsdyktighet og evne til å håndtere livets utfordringer og mestre hverdagen, og det kan sammenlignes med immunforsvarets beskyttelse mot infeksjoner.
Mens ungdom vanligvis kan fortelle om symptomene sine, vil det hos små barn hovedsakelig vise seg ved endring i atferd. Utviklingsforstyrrelser kan vise seg ved mangelfull eller forsinket utvikling av kognitive og motoriske ferdigheter, mens andre psykiske lidelser kan gi søvnproblemer, manglende matlyst, motorisk uro og irritabilitet eller passivitet. Symptomer hos barn i skolealder opptrer også som endringer i atferd selv om barna til en viss grad kan fortelle hva de føler. I ungdomstida kan økning i brudd på regler og rusrelatert atferd være symptomer på psykiske plager.
De samme livsstilsfaktorene som beskytter mot somatisk sykdom, altså kosthold, fysisk aktivitet, nok søvn og måtehold med alkohol, er sentrale også for ei god psykisk helse. I tillegg vil gode sosiale relasjoner og en trygg oppvekst fremme vår psykiske helse, mens sosial avvisning og vanskelige oppvekstsvilkår gir økt risiko for psykiske helseproblemer. Tiltak for å forebygge sosial ulikhet, skape gode oppvekstvilkår og fremme en sunn livsstil er derfor sentralt for å forebygge psykiske lidelser.
I filmklippet kan du se hvordan sinne hos barn kan være et uttrykk for andre følelser. Hvordan kan vi forebygge at normale følelser i en vanskelig situasjon utvikler seg til psykiske plager og lidelser?
Det er viktig å være klar over at det kan være store forskjeller i utvikling og funksjonsnivå. Derfor må det vurderes nøye hvorvidt det er behov for profesjonell hjelp til barn og unge med avvikende atferd eller om det er bedre å avvente og se om går seg til over tid. Dersom problemene påvirker mestringsnivået i hverdagen eller viktige utviklingsmessige oppgaver som språk, sosialisering eller selvstendiggjøring, er det behov for tiltak. Det samme gjelder hvis barnet eller ungdommen i tillegg til symptomene er omgitt av alvorlige risikofaktorer som kan forverre plagene, for eksempel ustabile hjemmeforhold eller problemer på skolen.
Fordi barn og unge med psykiske lidelser er i utvikling, er det viktig å starte behandlinga tidlig. Som oftest innebærer behandlinga tiltak på flere ulike områder, for eksempel familie, barnehage/skole og aktivitetstilbud. Behandlinga må selvsagt tilpasses etter alder og funksjonsnivå, fra leketerapi med småbarn til samtale- og miljøterapi med større barn og ungdommer.
Medikamentell behandling kan være et alternativ eller tilleggsbehandling dersom psykologisk behandling er prøvd uten å gi særlig effekt. Legemidlene som brukes i behandling av psykiske lidelser, kalles psykofarmaka. Disse deles inn i legemiddelgruppene antipsykotika, antidepressiver, angstdempende midler, hypnotika (sovemedisiner) og sentralstimulerende midler (som ADHD-medisiner).
Utfordringer til deg
Hva kan være årsaker til at forekomsten av psykiske plager er høyere blant jenter enn blant gutter?
Hva kan være årsaken til at bruken av psykofarmaka har økt de siste ti årene?
Hvordan tror du smitteverntiltakene under covid-19-pandemien påvirket den psykiske helsa til barn og unge?
Hvordan kan du som fagarbeider støtte barn og unge med psykiske plager?
Guoskevaš sisdoallu
Som helsefagarbeider skal du foreslå og iverksette tiltak for å forebygge psykiske lidelser.
Psykiske plager er vanlige variasjoner i atferd og følelser knyttet til hendelser i livet, mens psykiske lidelser varer over tid og medfører funksjonstap.