Ulike begreper som betyr det samme
Grovt kan vi si at vi har to transportfaglige tradisjoner:
- én nasjonal tradisjon
- én internasjonal tradisjon
Den nasjonale tradisjonen har vokst fram i takt med introduksjonen av bilen, som i begynnelsen ble brukt som transportmiddel over korte og senere mellomlange reiser.
Den internasjonale terminologien har vokst fram gjennom samhandel mellom nasjoner. Det dominerende språket i internasjonal transport og varehandel har vært engelsk, men vi finner også lånord fra andre språk.
Et eksempel er ordet «støtlager» eller bare «støt», som vi har fått fra svensk. Norske logistikkoperatører sier ofte at de skal plassere varer på «støt». Da mener de at de skal lagre varer på et volumlager i stedet for på et plukklager. Det svenske ordet for støtte er «stöd». Egentlig skulle vi derfor ha sagt «støttelager», men her har bransjen tatt til seg ordet «stöd» og gjort det om til «støt», slik at vi på norsk har fått begrepet støtlager (som ikke er like selvforklarende som det svenske begrepet). På engelsk bruker man begrepet «overstock» (stock = «lager»).
Et annet eksempel er ordet «crossdocking», som vi har fra engelsk. Norsk språkråd forsøkte i sin tid å innføre «kryssdokking» som norsk betegnelse, men lyktes ikke med det.
Ved landtransport betegner begrepet «termokonteiner» en konteiner for temperaturregulert gods. Temperaturregulert gods har vært transportert internasjonalt over lang tid med engelsk som det dominerende språket. Derfor heter en termokonteiner i internasjonal transport «reefercontainer». Slik finner vi mange ulike begreper med samme betydning i transportbransjen. Dette gjør at det ikke alltid er like lett å forstå begrepene.
Posten laster post i konteinere og kjører disse med bil til NSB. Der løftes konteinerne over på godstog og senere tilbake på bil for å transporteres til mottakerterminalene. Posten kaller sine konteinere for vekselbeholdere fordi de veksler mellom bil og bane. Ellers kaller vi dette for kombitransport eller intermodal transport.
